Neida, jeg lider ikke av skrivesperre. Det er vel heller tiden som er den begrensende faktoren. For det tar tid med to hester som skal driftes. Selv om jeg ikke rir, tar støtteapparatet seg av en rekke andre hesterelaterte ting og det går litt utover blogginga. Men nå tenkte jeg å ta noen minutter og oppdatere dere litt på ståa.
Horacio – aka Hugo
De gærne har det godt blir det påstått, og da har vi det sikkert ganske greit. For som dere sikkert har fått med dere har vi anskaffet en ny hest, Horacio, en åtte år gammel belgisk varmblods. …og der Bagatell nok må bli kategorisert som en liten hest, glir Horacio – eller Hugo som noen kaller’n – rett inn i kategorien for store hester med sine 170cm pluss i mankehøyde.
Det betyr kort og brutalt at vi nå er oppe i fire stykk hester i det Nybø Arnesenske hjem. Eller… det vil si…. i selve hjemmet finnes det bare (?) to hunder og to katter, mens hestene får holde seg i stallen. Solo og Fia på Meltvedt New Forest stutteri i Skien og Baggis og Hugo på Stall Emaldas i Våler. Det funker fint!
Hugo kom til oss etter å ha sklidd gjennom vet.sjekken uten en eneste anmerkning en dag midt i oktober. Siden han er en god del større enn noen hest vi har hatt før, var det så som så med brukt utstyr han kunne gå rett inn i. Den gamle salen til Baggis så faktisk ganske grei ut, men ellers var 135 dekkenene tjue centimeter for korte. Seletøyet var også i trangeste laget så en rask oppgradering på utstyrsfronten var nødvendig. Etterhvert hadde vi nok utstyr til å få ham rideklar og jomfruturen i ridehuset gikk fint.
Joda, Hugo må nok kalles et prosjekt for selv om han er en 2007 modell har han ikke gjort all verdens ennå
– Psychosexual/couple therapyimplantation of a malleable or inflatable penile viagra vs cialis.
. Han ligger litt etter i utdanningsløpet sitt, men det er med i beregningen. Vi tenker langsiktig og ser på ham som en hest som Katja kan ha i mange år fremover. For potensialet er definitivt til stede og med riktig framgangsmåte tror jeg vi skal klare å få fram det beste i ham bare vi gir ham nok tid.
For det ser lovende ut allerede. Sammen med Katja har han fått noen fine bakkearbeidstimer hvor han lærer nye ting og blir bedre og bedre for hver gang. Noen sprangtreninger har det også blitt og pila peker definitivt oppover. Nå skal vi bruke det siste lille som er igjen av høsten og hele vinteren til å jobbe med grunnridningen og så får vi se hvordan vi ligger an når knoppene spretter sånn en gang utpå vårparten til neste år.
Solo og Fia
På Meltvedt New Forest stutteri i Skien lever Solo og Fia (Sparkling Diamond) det gode hesteliv på beite sammen med andre firbeinte kompiser. Vi ønsker så klart at de kunne være litt nærmere heimen, men på Meltvedt har de drevet med avel i førti år og der er de i de beste hender. Det ser vi hver gang vi er på besøk. For sånn ca èn gang i måneden tar vi turen over fjorden og kjører den drøye timen det tar fra Horten til stutteriet for å hilse på.
Hver gang møter vi to lykkelige hester, en stolt mor og et sprettent lite føll som elsker å bli klødd! For det er tydelig at den tiden som Katja brukte på Fia rett etter at hun ble født nå betaler seg. Det er ingen tvil om at Fia kjenner igjen Katja for så fort vi dukker opp kommer hun løpende. Fia har ikke lært seg å like gulrøtter ennå. De tar Solo seg av, men kos, klapp og klem er ikke noe problem. Til og med ei lita føllgrime har vi fått lov til å ta på henne. Det er nemlig ikke bare bare! 😉
Ved siste besøk var de tatt ned fra det store beitet og sto nå på et mindre ett i nærheten av gården. Selv om gradestokken kanskje tilsier noe annet, nærmer vinteren seg og da er det greit å være innafor rekkevidde skulle snøen bli for dyp. Det er også helt ok å få komme inn innimellom og bli stelt litt og gradvis venne seg til litt boksliv igjen. Samtidig gir det en fin anledning til å gå over dem for å se at alt er i orden og ta hånd om eventuelle sår eller andre ting hvis det skulle være nødvendig.
Som du ser av bildene har både mor og datter det absolutt fortreffelig på Meltvedt og så der det bare å telle dager fram i mot neste besøk en eller annen gang rett før jul tenker jeg.
Bagatell
2015 har vært en snodig sesong. Det begynte veldig bra. Katja og Bagatell ble tatt ut til å ri Horze Cup’en på AEG i februar. Det gikk bra det også. To feilfrie innledende runder og på tross av et et irriterende filleriv i finalen ble det en flott opplevelse med plassering og sløyfe. Vi lærte også et par ting underveis. 🙂
Vårsesongen startet og pila pekte oppover. Sammen hadde ekvipasjen noen solide runder i 120cm og det lovet godt før sesongens cup med kvalifisering til Kingsland Oslo Horse Show, ett av sesongens store sportslige mål. Men så skadet Katja seg i en arbeidsulykke på skolen og fikk et to måneders ufrivillig stevneopphold. Nå skal det sies at det ikke tok to månder før Katja var tilbake på hesteryggen igjen, men stevneklar var hun ikke før i slutten av mai igjen.
Heldigvis var det greit å komme igang igjen og de var fort tilbake på samme nivå som før ulykken igjen. Siktet ble innstilt på Felleskjøpet Cupen og de kom godt i gang. Baggis gikk som ei klokke og ble nærmest en garantist for feilfrie runder i 120cm. Men så var det det med stang ut igjen da. Dagen før en cup-start kastet Baggis en sko og selv om vi fikk fikset det, mente Katja å kjenne at ett eller annet ikke var helt som det skulle og bestemte seg for at hestevelferd måtte gå foran cup-start. Vi sto over.
Sto over gjorde vi også Baltic Cup’en i Kristiansand. Ikke på grunn av hesten, men på grunn av hestebilen som nektet å samarbeide. Verken Katja eller undertegnede hadde lyst til å stå med en havarert hestebil midt på E18 ett eller annet sted nedover sørlandskysten og laste av en hest. Utrolig kjipt, men sånn ble det altså.
Heldigvis fikk vi orden i sysakene og bilen tilbake på veien igjen klare for høstens utfordringer; kvalifisering til Oslo og innendørs-NM. For det ble plassering i to nye cup-stevner og nye poeng å ta med seg inn mot Oslo
. Debut i 130cm ble det også. En feiende flott runde i Fredrikstad hvor selvtilliten ble ytterligere styrket.
Men så ble det stang ut. Bagatell viste at ett eller annet ikke var som det skulle. Små tegn på at noe ikke var helt på stell, og etter konsultasjon med equiterapeut og veterinær ble det bestemt at hun måtte behandles. For å gjøre historien kort og grei, ser det ut til at behandlingen har virket, men det har selvsagt tatt litt tid og gått ut over sesongen. Det ble med tre av fem cupstevner og ikke noe Oslo Horse Show … eller? For dagen før det braket løs i Oslo fikk vi en telefon fra Rytterforbundet om at Katja hadde rykket opp på lista og kunne være med likevel! Dessverre kom det litt for tidlig for en Baggis under behandling og vi var nødt til å takke nei. Kjipt så klart, men vi så det positive i å klare å kvalifisere seg på bare tre av fem starter! Innendørs-NM kom også litt for kjapt på så det får vi heller satse på til neste år.
Men nå tyder alle tegn på at Baggis er tilbake på sporet igjen og vi krysser alt vi har av fingre og tær for at vi skal klare å avslutte 2015-sesongen med tur til Danmark og starte Baltic Cup finalen i Vilhelmsborg den første helgen i desember. Så langt ser det bra ut!
