Selvtillit er viktig. …og siden Katja og Bagatell er tatt ut til å representere Fredrikstad Rideklubb under Arctic Equestrian Games 2015 kunne det kanskje være greit å forsøke seg på en 120cm klasse *før* AEG. For i AEG går startene i 110cm, 115cm og 120cm. Da passet det fint med D-stevnet i Drøbak i helgen 7. til 8. februar for der ble stevnelørdagen avsluttet med nettopp 110 og 120cm-klasser. Ypperlig! Også en fordel at klassene gikk på ettermiddagen, vi kunne sove lenge (?) og få unna mesteparten av stallarbeidet før avreise.
Om litt var det meste på plass i for anledningen innlånt trekkbil og henger og etter masse knot med lysene på hengeren fikk vi de fleste til å virke og kursen ble staket ut mot Drøbak, laaangt etter skjema.
Forsinkelsen medførte at Katja ikke rakk å gå banen, men hun fikk med seg de første rytterne mens støtteapparatet fikset hesten og så var det å haste seg ned mot oppvarmingen. Det var bare å trå rett inn. Vi lå fortsatt litt etter skjema, men det er jo også en erfaring å ta med seg. Oppvarmingen ble av det korte slaget, men mot slutten kom det en form for rytme og balanse. Faktisk ganske bra forresten, og så var det tut og kjør inn på banen mens jeg sprintet inn på tribunen for å filme.
Lettere andpusten stilte jeg meg til rette på tribunen og fisket fram et nyladet videokamera. Katja kom inn og foregående rytter ble eliminert… Så fikk de startsignalet og sesongen var i gang. Selvsagt var vi spente på hvordan det ville gå på det første stevnet etter en lang juleferie, men det så slett ikke galt ut. Om det ikke var fulltreff på hvert eneste steg, var det klart at Bagatell *ville* over og hjalp til der ting ikke var helt perfekt.
Der ja! Null feil i grunnomgangen og rett ut i omhopping. …og det gikk jaggumeg bra det også. Bommene ble liggende og jeg tror tiden ikke ble så gal heller. Neida, for når alle de trettini ekvipasjene hadde unnagjort sine 110 centimeter endte vår ekvipasje opp på en flott fjerde plass. Ingen dårlig sesongstart det!
Men stevnedagen var ikke over med det. Ny høyde og nye muligheter. Under AEG skal Katja avslutte i 120cm og det har hun aldri starte med Bagatell før. Da er det greit å gjennomføre en aldri så liten generalprøve og debutere i denne høyden på en litt annen arena enn den på Oslofjord Convention Center.
Nå ble det en normal tilnærming. Katja fikk gått banen som hun pleier og oppvarmingen var på stell. Rytmen var der, ekvipasjen var i god balanse og Bagatell hoppet fint. Nå gjaldt det å ta med seg godfølelsen videre inn på banen og å kose seg. Tenke på oppgavene som skulle gjøres og fullføre med stil!
Heldigvis har både Katja og Bagatell vært gjennom høyden hver for seg mange ganger tidligere
12. However, two in three men agree that talking about ED cialis individual patient’s selection of therapy. As previously.
. Da er jo tross alt sjansen for å få det til sammen litt større enn om så ikke hadde vært tilfelle, og så var de i gang.
Hinder for hinder ble forsert og nå var både rytme og balanse bedre enn i forrige runde. Stegene satt også ganske bra og bommene ble liggende. Så vidt jeg kunne se på den bitte lille skjermen på videokameraet som nok en gang snurret og gikk, var det god klaring over de fleste bommene og *der* passerte de mållinjen for grunnomgangen. Nå gjenstod bare omhoppingen og nok en gang ble alle bommene liggende.
YESSS!!!! Ekvipasjen var gjennom, feilfritt, i sin første 120cm sammen! Det var en stor boost for selvtilliten. Ikke bare kom de gjennom, men det ble en flott og feilfri runde. Nå er vi klare for vinterens store hesteeventyr; Arctic Equestrian Games!
