Hvis du begynner å snakke om sal, salmakere, saltilpassing og sånt, kan diskusjonen eterhvert bli ganske ..
depending uponErectile Dysfunction is currently the preferred term instead little blue pill.
. temperert! 😉 Her er det nemlig mange som har meninger og som gjerne vil forfekte disse. Denne diskusjonen har jeg tenkt å la ligge. Alle får ha sine meninger, og det er helt greit.
Vi har vært, ja, vi kan vel kalle det stamkunder, hos Norsk Salsenter i en årrekke. Første gang vi benyttet oss av senterets tjenester, var da vi hadde Tanja og hvis jeg ikke husker helt feil må det ha vært tilbake i 2008 eller tidlig 2009. Det har fungert og derfor har vi ikke funnet noen grunn til å «hoppe av».
Nå hadde det seg slik at vi ønsket å gjøre en aldri så liten sjekk av salen igjen. Baggis har brukt salen til Bobby og da vi sjekket den forrige gang var den helt innafor. For at Katja skulle absolutt perfekt måtte den opp noe i bakkant, men i stedet for omstopp valgte vi å legge innunder en gèlpad. Dette for at salen fortsatt også skulle passe til Bobby. Men siden hestens rygg vil kunne endre seg over tid etterhvert som den trenes og sånn sett er det alltid greit med en sjekk i ny og nè. Forebygging blir gjerne billigere enn veterinærbehandling også. 😉
Både Katja og undertegnede har 100% påskefri og siden dette passet sammen med åpen dag på Salsenteret, booket vi time og dro avgårde i retning Sokna rett før klokka bikket tolv i går. Etter et par timers kjøretur på fine veier var vi framme og lastet Baggis av bilen. Vi ankom omtrent på slaget for timen vår så det var bare å putte Baggis rett inn i spiltet for måling
. Og joda, hun hadde endret seg noe. Ikke så mye at det var alarmerende, men nok til at det var greit med en ny sjekk.
Da all målingen var unnagjort skulle salen på – uten sjabrak – slik at Kari-Anne fikk se akkurat hvordan den lå. Som forventet var det ganske bra, men etter noen funderinger kom hun til at vi nå skulle prøve å stoppe om salen heller enn å bruke pad’en. Som sagt så gjort og etter noen minutter var salen stoppet om litt i bakkant som erstatning for pad’en. Det så bra ut, faktisk veldig bra.
Men salen må prøves med rytter også, den skal jo ikke passe bare for hesten. Vi fant fram resten av stash’et og salet opp og når Katja i tillegg hadde fått på seg både støvler og hjelm tuslet vi ut i ridehuset for å se på hvordan salen lå under ridning. Først i skritt for å varme opp Baggis. Så langt så det veldig bra ut. Etter en stund var det opp i trav. Nå…. hvordan så salen ut nå da? Jo, såvidt jeg med min ringe kunnskap kunne se, måtte da dette være bra? Eller….?
Joda, Kari-Anne var sikker i sin sak. Salen satt som støpt på Bagatell. Den lå helt stille og Bagatell virket fornøyd. Det gjorde Katja også og hun hadde ikke det minste problem med å sitte korrekt med sjenklene i riktig posisjon. Hun satt godt og avslappet. Kort fortalt: PERFEKT!
Så med salen en ørliten smule opp i bakkant, med god plass til manke og ryggrad og med Katja komfortabel i setet er vi klare for nye utfordringer på veien fremover!
Nok en gang tusen takk til Norsk Salsenter som fortsatt kan regne oss som stamkunder!
