I 2012 var vi i Danmark for å prøve ponnier. Det endte til slutt med at Broad Way ble innlemmet i familien og ga oss mange fine minner. Men det er ikke Broad Way dette skal handle om, men én av de andre vi prøvde.
For i prøveprosessen inngår det selvsagt det å finne ut av hestens skadehistorikk. I den forbindelsen fikk vi fortalt at ponnien for et par år siden hadde slitt med vondt i ryggen. En forholdsvis ullen ‘diagnose’ som kan komme av så mangt
outflow veins (subtunical veins) resulting in maintenance of How to get viagra FOLLOW-UP.
. I denne ponniens tilfelle hadde de etter litt prøving og feiling tatt turen til en eller annen behandler som ville se den under rytter.
Det tok ikke lang tid før rytteren ble bedt om å gå av og bestille en time eller to hos kiropraktor, for hun satt definitivt ikke rett i salen. Det gjorde hun, fikk en rett sits og ponnien funket perfekt igjen!
Det var altså ikke ponnien det i utgangspunktet var noe galt med, men rytterens innvirkning på ponnien med sin noe skjeve sits.
Det var nettopp denne opplevelsen jeg kom til å tenke på da jeg fant denne videoen på YouTube…
Her går man vitenskaplig til verks gjennom tre … øvelser. Først festes det en sensor til hvert av hestens fire bein. Disse sensorene måler blant annet det enkelte beins steglengder. Målet er selvsagt at hvert beinpar skal ha tilnærmelsesvis samme steglengde.
I den første ‘øvelsen’ sitter rytteren helt rett i salen og hesten traver avslappet i en rett linje. Sensorene viser at steglengdene for beinparene er nesten helt like.
Deretter får rytteren beskjed om å vri brystkassa noe over til høyre og gjenta ‘øvelsen’. Man ser med en gang at hesten forsøker å kompensere for rytterens stilling og et tyngdepunkt mer til høyre. Det blir vanskeligere for hesten å holde den rette linja når den må kompensere.
Sensorene viser også et stort utslag på steglengden! Opp mot ti cm lengde forskjell på høyre og venstre bein! Det er ikke gode nyheter for hesten verken på kort eller lang sikt!
Siste øvelse og her skal rytter kort fortalt knekke i hoften og på nytt endre tyngdepunktet. Nok en gang må hesten kompensere og nok en gang blir utslaget på steglengden betydelig!
Det er tydelig å se i videoen at hesten forsøker å kompensere for rytterens skjevheter. …og det er selvsagt ikke bra. Når hesten kompenserer klarer den ikke lenger å gå avslappet, den har også problemer med å holde den rette linja og det hersker vel ingen tvil om at dette over litt tid fort kan føre til belastningsskader.
Så kanskje vi ikke bare skal se på hesten. Minst like viktig er rytterens posisjon i salen!
