Som den observante leser sikkert har fått med seg, ble Pop-Corn operert for kissing spines den 22. mars i år. I etterkant av operasjonen ble den karakterisert som vellykket og vi kunne begynne det meget viktige rehabiliteringsarbeidet.
For operasjonen i seg selv er ikke løsningen alene, men heller en slags kickstart. Men uansett hvor god start man får hjelper det lite hvis man ikke står løpet ut og «løpet» i denne sammenhengen er altså rehabiliteringen.
Den er på langt nær over, om den noen vil bli det, men i går, den 24. august, 155(!) dager etter operasjonen mente vi at Pop-Corn var klar for sine første sprang igjen!
Så utpå kveldinga i går tuslet vi ned i ridehuset. Katja og Pop-Corn startet oppvarmingen mens jeg fant fram fire bommer og la de på bakken med akkurat passe ‘travmellomrom’. Etter en stund var ekvipasjen klare for bommene og det gikk knirkefritt. Pop-Corn travet lett og elegant over på begge hender, han.
Så økte vi avstanden mellom bommene slik at at passe’t for galopp. Da våknet Pop-Corn også for galopp er gøy! Han føk over bommene de tre, fire første gangene, men så ble det etterhvert mer sving på sakene. Kontakt mellom hest og rytter og med ett ble det mye mere flyt og rytme.
Etter enda noen flere forholdsvis kontrollerte bompasseringer ble vi enige om at nå, nå prøver vi!
Jeg gjorde om markbommene til en ørliten rekk og Katja styrte Pop-Corn mot og på hinderet.
Det ble vel ikke helt spot on og den aller mest grasiøse sprangkurven, men de kom seg over ..
patient acceptance, ease of administration and viagra pill • Hypertrophic.
. og det er jo en god start mer enn ett år siden forrige sprang.
Ingen tvil om at pop-Pop-var rusten. Definitivt preget av et drøyt år uten hopping, ja uten nesten noe i det hele tatt. Men ekvipasjen fortsatte og for hvert sprang falt det av litt rust.
Etter å ha dratt til med et sprang hvor ekvipasjen traff godt på hinderet og sprangkurven var sånn noenlunde innafor valgte vi å avslutte. Greit å gi seg med en positiv følelse for både hest, rytter og støtteapparat!
Så mens Katja travet og skrittet av benyttet støtteapparatet muligheten til å rydde opp både bommer og hinderstøtter.
…og hva skal vi si…? En veldig kort oppsummering av det hele kan vel være som overskriften, rusten, men ivrig! Og framdrift var det hvertfall ikke mangel på.
Spennende å se hvordan Pop-Corn er i kroppen i dag, om han funker som vanlig, som vi selvsagt håper på. Vi krysser fingrene og satser på at at funker og så blir det å jobbe videre framover med Equiband, Equibodybalance, turer og bakkearbeid og så håper vi å kunne starte treninger for Esben igjen i løpet av noen få uker.
Kryss gjerne fingre sammen med oss!
