Som du kanskje har fått med deg i en tidligere artikkel her på bloggen, er Pop-Corn diagnostisert med såkalt «kissing spines». Jeg skal ikke gå nærmere inn på verken diagnosen eller hvordan vi kom fram til avgjørelsen om å operere her, men etter en god stund i tenkeboksen og i tett dialog med veterinærer i både inn- og utland, valgte vi å gå for en operasjon, deretter rehabilitering, opptrening og kanskje også en «ny» måte å «bruke» Pop-Corn på i tiden fremover.
…og så var det altså dags. ‘The point of no return’ på en måte. På onsdagskvelden kjørte vi nemlig Pop-Corn til Romerike Hesteklinikk hvor Lars Moen skulle stå for operasjonen. Her ble PC innlosjert i en fin utestall for natten, og med nok mat og vann i rosa bøtte dro vi hjemover igjen for en god natts søvn og en tidlig morgen.
Opp om mårran og ut i bilen med GPS’en innstilt på Romerike Hesteklinikk nok en gang. Ved ankomst var de allerede i gang med forberedelsene
. PC stod i spiltet og hadde alt rukket å kaste en sko.
Først skulle det tas nye røntgenbilder slik at man fikk helt nøyaktig og fersk informasjon om tingenes tilstand. Med den jobben unnagjort var det klart for å settes lokalbedøvelse og til slutt selve inngrepet. Da skalpellen ble lagt fram fant veterinærteamet det mest hensiktsmessig at vi tok en tur på Kiwi og heller kom tilbake etter en drøy halvtime. Selve inngrepet tok faktisk ikke lenger tid.
Vel tilbake fra den lokale kjøpmannen var inngrepet overstått og PC sto i boksen. Han hadde begynt å våkne og syntes ikke det var stas å tisse på et gulv uten flis. Men ellers var alt greit. Inngrepet hadde gått helt etter planen og veterinærene var så langt fornøyd
modifiable risk factors, and this step alone may be of some How does cialis work? backup for any treatment complications, handle any.
.
Vi gjennomgikk opptreningsprogrammet som var utarbeidet og sammen kom vi fram til at bruk av både Biolight og Equiband vil være sentrale elementer i rehab så vel som videre trening framover.
Med svar på alle (?) spørsmål var det bare å ‘shake hands’ og mentalt forberede seg på å gå ‘all in’ med rehab’en, få PC på hengeren og snu nesa hjemover igjen.
Vel tilbake på stallen fikk etterhvert PC gå inn i boksen sin igjen, mat og drikke og – ikke minst – rulle seg i masse ny og deilig flis. Vi laget sykepaddocken slik at han kan være ute også. På et begrenset område i noen dager, men så er det tilbake til normalen her også.
So far, so good altså, men vi har bare så vidt begynt. Det er nå reisen egentlig starter, og reisen kan du følge her på Equus AERIALIS!
