Pop-Corn

Ja, så var det Pop-Corn da. Du synes kanskje det er lenge siden vi har skrevet noe om han. Det stemmer. Det har vært stille rundt Pop-Corn en god stund nå, og det har sin forklaring.

Etter landsstevnet på Hønefoss i juli bestemte vi oss for å ta en tur til veterinæren med ham for det var nok litt smågrums rundt omkring. Veterinærbesøket medførte noen rolige dager før PC skulle settes i gang igjen. Til å begynne med virket alt rimelig greit, men det tok ikke så lang tid før vi skjønte at ett eller annet fortsatt ikke helt hang på greip.

For å gjøre en lang og ganske snirklete historie kort, fikk vi etterhvert svaret på PCs problem. Røntgenbildene av ryggen viste nemlig tre ryggvirvler hvis torntapper står litt for nærme hverandre. Det betyr kort og godt kissing spines. 🤔

Ikke den hyggeligste beskjeden å få akkurat.

Men… Nå vet vi hvertfall hva som er galt og kan legge planen opp deretter.

Mange hester – noen mener opp til 80% – har kissing spines i større eller mindre grad og de fleste av dem leverer varene uten at noen merker noe som helst. Pop-Corn derimot merket det og det gir han også uttrykk for.

Så hva gjør vi?

Vår veterinær var klar på at det burde være en mulighet for å få PC opp og gå igjen og vi startet med behandlinger og trening slik han foreskrev. Det viste seg at det ikke var så enkelt. Selv med ytterligere behandlinger og trening viser PC ingen spesielle tegn til bedring og gir tydelig beskjed om at å ha noen på ryggen ikke er noe stas.

Vi har siden Pop-Corn fikk diagnosen lest oss mer enn opp på tilstanden hans, og kanskje det viktigste, hva kan vi gjøre for at han skal kunne funke som hest igjen. Det er mange meninger der ute på internettet og man skal definitivt vokte seg for å ta alt for god fisk. Derfor har vi også vært i kontakt med flere fagpersoner i både inn- og utland og fått tips og råd, og etterhvert som man går dypere i materien begynner det å danne seg et mønster.

Jobbe fra bakken, longering og tømmekjøring, dyp og lav, bygge kjernemusklatur… Joda, vel og bra, og vi har prøvd og prøvd uten egentlig gjort annet enn å trå vannet

.

Av en på stallen ble jeg tipset om en veterinær i England, Richard Coomer, som for noen få år siden utviklet en helt ny metode for å operere kissing spines. Han utfører en såkalt kikkehullsoperasjon som medfører et betydelig mindre inngrep enn den tidligere operasjonsmetoden, færre komplikasjoner både under og etter operasjonen og med en god prognose for rehabilitering. Hesten sederes og lokalbedøves i ryggen før inngrepet,  hesten opereres stående og selve operasjonen er over i løpet av en halvtime’ish.

«The most important thing is never to underestimate the negative effect of lameness on back pain, however subtle it looks. Good luck with it and don’t hesitate to contact me if you need in the future.»

Richard Coomer

Vi har vært i kontakt både med Richard og veterinær i Norge som utfører denne type operasjon. Begge er positive til dette i PCs tilfelle. Basert på PCs tilstand, røntgenbilder og liten respons på behandling og (forsøk på) trening, mener de en operasjon vil være fornuftig. Dette er en løsning som også anbefales av vår «egen» veterinær som har fulgt opp Pop-Corn helt siden vi kjøpte ham.

I forbindelse med en slik operasjon vil Pop-Corn få utarbeidet et seks ukers treningsprogram som både tar generelle og spesielle hensyn. For når en operasjon er gjennomført gjenstår den meget viktige rehabiliteringen som må gjøres riktig. Her er det mye å tenke på og treningsprogrammet hjelper oss på veien videre.

Så hva blir det til?

Jo, etter å ha avklart de to, tre siste detaljene går det nå mot operasjon. Vi har satt igang prosessen og i dag fikk vi datoen for innngrepet, 22. mars.

Vi er også mentalt forberedt på den meget viktige rehabiliteringen og satser på at alt skal gå bra
. Ingen garanterer noe som helst så klart, men vi er optimistiske, for nå må vi gå all in!

Da er det bare å krysse fingrene!

…og følg med her for hvordan det går framover.