..Eller…? Kan han?
Etter å hatt en lang økt med bakkearbeid i går, var det klart for en rolig dag i dag. Selv om kvikksølvet dalte i takt med sola var det ikke en sky på himmelen og ekvipasjen gjorde seg klare til en tur i skauen.
Ponnipappaen måtte være med for det var etter sigende mange skumle steder som en stakkars liten femåring skulle passere på veien. Da er det sikkert greit å ha med ponnipappa’n, om ikke annet enn for moralsk støtte.
Vi gikk avgårde og ingen ting var noe problem. Alt gikk som smurt, og da Katja nærmet seg vanngraven i feltrittsbanen, spurte hun, mer eller mindre for fleip, om hun kunne få lov til å prøve å skritte gjennom.
Tja, det kunne vel ikke skade å gjøre et forsøk… Så selv om jeg ikke trodde det skulle gå, sa jeg, ok, kjør igang.
Katja tok av fra hovedstien og styrte rett mot vannet. Piaff lot seg ikke affisere. Han skrittet fram mot vannkanten, og istedet for å stoppe og kikke, pruste og pese, skrittet han rett uti!
Jeg vet ikke om det var Katja eller jeg som ble mest overrasket, men ingen av oss hadde engang drømt om at det skulle gå så greit
penile prosthesis implantation include relative efficacytheir ED. generic viagra.
.
De prøvde flere ganger og alle gangene gjorde Piaff akkurat som han fikk beskjed om. Rett uti!
Så kanskje gjorde ikke Piaff noe han ikke kunne likevel. Han hadde bare glemt å fortelle at, jovisst går jeg i vannet!
