Oppvarmingen er en viktig del av ethvert sprangstevne. For før ekvipasjen får startsignalet skal både hest og rytter være så klare som mulig for å løse oppgavene på banen. Både kropp og hode skal være på plass og etter å ha vært med på utallige oppvarminger oppigjennom har jeg gjort meg opp noen tanker om dette.
Oppvarmingens hensikt er som nevnt å gjøre ekvipasjen klar for det som skal skje på banen, lave skuldre, avslappet, fokusert og fulle av selvtillit.
Det betyr at min oppgave blir å legge forholdene best mulig til rette for at ekvipasjen er så godt forberedt som mulig. Jo bedre man kjenner både hest og rytter desto større sjanse er det for å lykkes. For selv om oppvarmingen gjerne følger de samme hovedprinsippene er alle ryttere forskjellige og trenger fokus på litt ulike ting før de entrer banen.
Det er denne individuelle biten jeg tenkte jeg skulle ta for meg, for her tror jeg faktisk det er mye å hente.
Kjenn din hest
Alle ryttere er som nevnt ulike og trenger større eller mindre fokus på ulike ting. Jeg skal ikke akkurat påstå at jeg kan ytre meg så veldig fornuftig når det gjelder alt det ridetekniske. Der har jeg nok mange overmenn og -kvinner, men hvor viktig er egentlig det? Det ekvipasjen ikke har lært sammen fram til stevnet er det for sent å gjøre noe med uansett. Men det jeg kan gjøre – fordi jeg kjenner både hest og rytter godt – er å se om alt ser normalt ut. At hesten går som den pleier å gjøre når alt er på stell. Selvsagt i kombinasjon med tilbakemeldinger fra rytter. Katja er flink til å kjenne når noe ikke helt stemmer.
Sammen fokuserer vi på å finne rytmen, balansen og tempoet og målet er at det er en harmonisk ekvipasje som går på banen når «alvoret begynner».
…og etter kjapt beregnet et par hundre oppvarminger sammen, har vi funnet fram til en rutine som funker.
Først får Katja kjenne på hesten, hvordan føles den, er det noe som kan tyde på at ikke alt er på stell eller kjennes alt bra ut? Katja rir først i trav og hvis alt kjennes normalt ut går de etterhvert over i gallopp. Hvis det er mulighet for det; på begge hender, men dette er snarere unntaket enn regelen. Jeg benytter denne tiden til å se nøye på hesten
. Ser jeg noen avvik fra normalen? Virker den rytmisk eller er det noe som ser annerledes ut? Klipper den med ørene som vanlig, slår den med halen, får den med seg beina, er det noen forskjell på høyre og venstre hånd, virker hesten fornøyd eller irritert? Ja, det er mange ting jeg også kan hjelpe til med når jeg kjenner hesten og vet hvordan den skal oppføre seg.
Balanse, rytme, blikk og steg
Etter at Katja og jeg er enige om at alt ser og kjennes bra ut, øker de tempoet i galloppen til «matchtempo» i noen runder og så begynner ekvipasjen å hoppe på krysset gjerne med markbommen dratt litt ut for å «hjelpe» hesten i gang.
Etter et par, tre hopp på krysset bærer det over på en lav rekk. Her fokuserer vi på at ekvipasjen er i balanse, i rytme, at rytter har blikket opp og fram og treffer på steget. Når alt sitter hever vi ca ti cm og hopper igjen. Slik fortsetter vi med en fire til seks sprang og passer på å avslutte med et godt gjennomført hopp – det er viktig å holde skuldrene lave og selvtilliten oppe – før vi hopper oxeren.
Vi fokuserer på det samme på oxeren; balanse, rytme, blikk og steg. Som for rekk hever vi (og trekker ut) noe for hver suksess. Jeg har merket meg at vi ofte hopper færre sprang på oxeren enn på rekken
other sexual disorders.as papaverine, phentolamine or more recently alprostadil generic viagra online.
. Det kommer muligens av at ekvipasjen etter hvert «kommer inn i det» og er på en måte i en slags flytsone og det er jo dumt å hoppe hesten sliten før det virkelig gjelder!
Vi passer på å avslutte med et fint sprang over en passe høy oxer før vi runder av. Vi bygger selvtilliten for både hest og rytter.
Etter siste oxer passer Katja på å holde hesten i bevegelse i vekselsvis skritt og trav helt til det er hun som må holde seg klar. Da avslutter vi oppvarmingen med å hoppe en siste forholdsvis høy rekk før vi er klare til innsats på banen. Det vil si Katja og Baggis går på banen mens jeg befinner med på en tribune eller noe med kameraet i shoot position.
Hodet på rett plass
Hodet til rytter må også være på rett plass og for Katjas del er det viktig å ha god tid på oppvarmingen slik at hun kommer gjennom uten å måtte skynde seg. Blir det for hektisk har hun en tendens til å bli stresset og skuldrene kryper oppover. Dette er en situasjon som går «rett i salen», altså som hesten umiddelbart merker og reagerer på. Derfor er det viktig at ekvipasjen kommer i gang med og gjennomfører oppvarmingen i god tid. Heller fem minutter for tidlig enn ett minutt for sent.
Her er jeg en viktig faktor og jeg forsøker å få med meg hva som skjer på banen, hvordan ligger de an, er det noen strykninger eller andre ting som kan medføre dårligere tid eller andre stressmomenter på oppvarmingen?
Jeg passer også på å ha akkurat «spisse nok albuer» til at Katja i tide får hoppe de sprangene som er nødvendige for at hun skal føle seg komfortabel. Her ser jeg ofte an de ekvipasjene som skal starte rett før Katja og «henger meg på» disse. Da følger vi hverandre etter hvert som oppvarmingshinderne heves og denne taktikken funker greit stort sett alltid. …og så kan jeg samtidig stjæle noen ridetekniske tips, ord og uttrykk fra de andre trenerne. Da høres det ut som om jeg har peiling! 😉
Klare!
Så da vi har fulgt denne rutinen og speaker annonnserer at ekvipasjen skal holde seg klar, har jeg gjort alt som er mulig for at det skal gå bra på banen. Ekvipasjen har fått varmet opp slik den bør, skuldrene er på plass, kroppen varm og avslappet, hodet på plass og fullt fokus. Point of no return, de er klare og i gang!
