Dette ble litt feil. Hvertfall hvis man ser det kronologisk sett. For stevnet på Hønefoss kom før stevnet i Drøbak. Men skitt au. Her følger en kort oppsummering fra hendelsene på Hønefoss forrige helg.
Torsdag 28. mai
Avreise fra stallen og innsjekking på stevneplassen på Hønefoss i løpet av kvelden. Både hest, stash og campingvogn ble behørig plassert der det skulle. Strøm var det dårlig med på torsdagskvelden, men heldigvis er den nye vogna utstyrt med batteri, så helt galt ble det ikke.
Undertegnede skulle jobbe på fredag, men Fruen hadde fri og sammen med Katja tørnet de inn mens jeg styrte nesa retning hjemover igjen og plutselig var jeg hjemme, gitt!
Fredag 29. mai
Skal ikke gå så mye i detalj når det gjelder fredagen. Dette av to årsaker. For det første var jeg på jobb/hjemme; for det andre gidder du sikkert ikke å lese om flisespikkeri ned på laveste detaljnivå uansett. Så derfor kan vi kort oppsummere med at Baggis ble godt gjennomridd på formidagen, hun fikk maten sin som hun skulle, hun ble leiet en gang eller to i ridehuset og omegn før det nærmet seg start.
Målet for fredagens start i 110cm var egentlig bare å få en følelse av hvor ekvipasjen sto etter Katjas skadeopphold. Pent og rolig gjennom og håpe at fingeren holdt. Det gjorde den. Ekvipasjen gjennomførte en godt kontrollert start og gikk feilfritt i både grunnomgang og omhopping. Her var det ikke snakk om å kline til i omhoppingen, bare å ri gjennom for om mulig å få tilbake en god følelse. Det lyktes de med!
Selv fulgte undertegnede nervøst med på LIVE-oppdateringen på Horsepro og fikk ikke roet pulsen før resultatet dukket opp. Dobbel null!
Lørdag 30. mai
Ny dag med dertil hørende nye muligheter. Vår ekvipasje skulle starte dagens første klasse og siden det nå var lørdag hadde jeg også fri. Dro derfor hjemmefra grytidlig for å få med meg all action og etter halvannen time i regnvær var jeg på plass i god tid før oppvarmingen. Den gikk helt fint og så var både Katja og Baggis klare for en regnværsrunde. Jeg tok ikke videokameraet fram fra regnjakka før startsignalet var gitt, men det funka på første forsøk og så var de i gang.
I dag hadde Katja bestemt seg for å tråke litt mer til i omhoppingen – forutsatt at grunnomgangen gikk etter plan A – for å se om det lot seg gjøre å ri fort(ere) også. Klassen i dag gikk i 115cm så bommene lå altså ca fem cm høyere enn i går. Det burde være innafor.
…og Katja satset. Hun la opp til et fint tempo i grunnomgangen slik at både rytmen og balansen stemte og da hopper Bagatell det meste. Det ene hinderet etter det andre ble passert og alle bommene ble liggende. De paserte målinja for grunnomgangen og så var det tydelig at Katja tråkket litt på gassen. Det gikk fortere og svingene var kortere, men vi snakker ike griseridning, vi snakker fornuftig omhoppingstempo.
Det holdt helt inn. Nok en gang ble det en flott start med dobbel null og det holdt til høyt opp på resultatlista også. Til slutt ble ekvipasjen nummer tre og gledet seg til starten i 120cm på søndag.
Klassen var ferdig ved ellevetiden og derfra og ut dagen var det ikke så mye å skrive hjem om, derfor gjør vi ikke det heller.
Søndag 31. mai
Siste stevnedag på Hønefoss og ekvipasjen var klar for 120cm
. Et grått skydekke begynte å sprekke opp og etterhvert begynte også sola å gjøre sine framstøt og skapte noe som kunne ligne på sommerstemning. Et godt stykke ut på dagen begynte det endelig å dra seg til for start og da Katja hadde gått banen og jeg salet på Baggis ruslet vi bort mot oppvarmingsbanen. Der gikk det ganske greit i dag også, men Katja syntes å merke at Baggis virket noe …. seig…?
Vel, vel…
investigated. The appropriate evaluation of all men with• Hormone replacement therapy for hormonal sildenafil side effects.
. Vi fikk la det stå til og i solskinnet fikk Katja startsignalet. …og Baggis var nok en smule seig. De traff ikke helt på første hinder, men kom seg over. Rytmen og tempoet fra i går var ikke helt på plass, men det gikk da sånn nogenlunde. Dessverre ballet det på seg mot slutten. En annen ekvipasje kom i veien for Katja og Baggis og i ‘kampens hete’ endte det hele med masse ‘kål’ (et kjent og kjært rideuttrykk) og at Katja i all forfjamselse trakk seg.
En litt kjip følelse, spesielt etter at vi hadde snakket med dommeren og fått klarhet i at hvis Katja hade valgt å holde seg på banen vile hun etter all sannsynlighet ha fått ridd på hinderet der hun hade blitt forstyrret på nytt for så å fulføre resten av banen. Vel, vi får ta det på kontoen for erfaring.
Oppsummering
Så hva sitter vi da igjen med etter det første stevnet etter Katjas skadeopphold. Jo, godfølelsen er på plass igjen. Startene i 110cm og i 115cm gikk jo over all forventing. Feilfrie og fine runder og med plassering som bonus i 115cm. At det ble stang ut på søndag i 120cm er slik som skjer innimellom og selv om Katja ikke var spesielt fornøyd akkurat der og da, har vi hvertfall lært noe av det hele. Det er ikke nødvendig å trekke seg om det rir noen i veien; man kan be om å få ri på på nytt.
…og med fasit fra Drøbak den 6. juni i hånda, vet vi jo at ekvipasjen er tilbake der den skal være!
