Noen tanker etter NM

Hvis man er resultatorientert kan man nok ikke påstå at lag-NM ble en suksess. Men vi velger å vinkle det mer mot mestringsorientering og da blir det hele en mye mer gledelig opplevelse!

For hva var egentlig våre forutsettinger for i det hele tatt å starte?

For vår egen ekvipasje som med sin start i lag-NM’ets 1. avdeling startet sitt aller første stevne siden 3. mars var det nok ikke den optimale oppkjøringen. OK, Katja har noen få starter med Piaff for en god stund siden, men de gjelds vel egentlig ikke…?

I hele vår og sommer har vi slitt med å finne ut av Solo. For hun har hatt ubehag, det har hun vist tydelig, bl.a. ved å bukke tildels betydelig i galloppen så fort hun har blitt krevet noe av. Etter å ha vært gjennom hele ponnien, fra høvene nederst til nakken øverst fikk vi til slutt konstatert … roten til alt ondt..? Tennene!

Da veterinær Per Martens kikke inn i munnen hennes og ba oss om å forsøke å ri bittløst, f.eks. med hack var deet som å skru på en bryter. Solo funket!

Så startet vi med to løp. Det ene var å trene med hack for at Katja skulle bli vant til det hvis det måtte bli slik i NM. Det andre var å gjøre noe med tennene. Vi bestilte time hos Ellen S og fikk bekreftet at i munnen hadde det skjedd ting. Ellen behandlet og fylte inn en fylling som hadde falt ut. Så forsøkte vi med bitt igjen og det funket fint i noen dager. Men plutselig var vi tilbake til bukkingen igjen, og nå var det så kort tid igjen til NM at vi bestemte oss for å gå for hack og sjekke tennene etterpå.

Katja fikk et par sprangtimer hvor hhun red med hack. Hun var ikke helt komfortabel med det, men det fungerte tålig greit og Stian syntes Solo gikk temmelig godt med hack’en. Så da ble det hack i NM.

Første avdeling i NM endte ekvipasjen opp med å bli eliminert. Det ble dessverre to stopp, men Katja visste hvorfor stoppene hadde kommet. Det første var helt klart Katjas feil. Hun fant ikke noe steg og det ble ‘krøll’ inn mot hinderet. Det andre stoppet var noe mer usikkert, men man skal ikke se bort fra at det kom av manglende matchtrening og en smårusten Katja

survey, ED was defined as mild (occasional), moderatehis erectile dysfunction, including the nature of onset, viagra pills.

Det positive derimot var at når Solo *ikke* stoppet hoppet hun meget bra! Derfor bestemte vi oss for å etteranmelde ekvipasjen i LA dagen etter. Med en god gjennomridning der ville det kanskje hjelpe på selvtilliten, og uansett var det verdifull matchtrening.

Søndags morgen ankom og om litt var vi klare for en gjennomkjøring i LA. Målet var å komme gjennom uten stopp. Bonus fikk bli om det også ble feilfritt. …og det ble det. En god runde og feilfritt i både grunnomgangen og omhoppingen. Katja fokuserte på å holde nullen i omhoppingen også og lot tid være tid. Likevel skulle det vise seg å holde til plassering! Ny bonus altså, 9. plass og ny sløyfe!

Så var vi klare for andre avdeling i lag-NM’et. Med styrket selvtillit og visshet på at Solo kunne klare det skred ekvipasjen til verket etter en oppløftende oppvarming. …og det så bra ut! En teknisk kanskje noe lettere bane enn i går (?) men med ‘monsterhøye’ hindere ventet ekvipasjene ute på banen, men Solo viste prov på god, gammel form. Det ene hinderet etter det andre ble forsert, men jeg synes jeg etterhvert kunne se at Solo begynte å bli sliten. Om det var det eller andre årsaker vet jeg ikke, men det ble dessverre en stopp på det nest siste hinderet. B-hinderet i en stygghøy kombinasjon ble for mye og måtte tas på nytt. Da satt den og etter å ha passert det aller siste hinderet og mållinjen var Katja strålende fornøyd! Solo var tilbake!

For som Stian hadde sagt på siste trening før avreise var nok ikke oppladningen til mesterskapet akkurat den beste, og vi var fullstendig klare over at dette nok var et lite stykke i overkant. Men når vi i etterkant oppsummerer helgen ble den fyllt av mange positive elementer!