Etter en aldri så liten sommerpause var det klart for stevne i utlandet. Ikke så langt avgårde heldigvis, bare tvers over grensa og til Räkanhoppet i Strömstad. Her arrangerer nemlig Strömstad Ridklubb sitt flotte femdagers sommerstevne med klasser for de fleste ekvipasjer uansett nivå.
I fjor startet Katja og Baggis 3 x 120 klasser, men i år var planen å høyne lista – eller skulle jeg si bommene – et hakk. Derfor bestemte vi oss for å starte 120cm på fredag og 130cm på lørdag og søndag for det sportslige hovedmålet var å kvalifisere ekvipasjen til innendørs-NM for junior i november og samle erfaring og rutine på denne ferske høyden.
Strömstad viste seg fra sin beste side disse dagene med høysommervær, strålende solskinn og temperaturer opp mot 30-tallet. Varmt å være på stevne, men bare man passet på å holde væskebalansen sånn rimelig i vater for både mennesker og hest gikk det greit.
Ting tar tid og med store klasser var det blitt godt ut på fredagskvelden da Katja skulle starte sin første klasse på stevnet. Sola var lav og i tillegg til å kaste rare skygger på banen fikk man den midt i fjeset på langsidene. Baggis var i et litt småspooky humør også og var mer enn middels oppmerksom på det meste som skjedde på og rundt banen.
Etter en smule starttrøbbel fikk ekvipasjen opp dampen og gikk feilfritt på hinder med god margin. Tror ikke Baggis touch’et en eneste bom og hoppformen virket lovende foran L-stevnedebuten i 130 på lørdag. Nå skulle hun bare av havrefôret slik at hun konsentrerte seg litt mindre om
omgivelsene og litt mer om hoppingen.
Lørdagen kom og med en bråte ponniklasser først tok det jo sin tid før det ble vår tur. Men det er ikke noe problem å slå i hjel tid på et stevne. Det er alltid ting å gjøre og alltid noe å se på. …og da vi hadde gjort en del ting å gjøre og sett på en del ting å se på begynte det å nærme seg.
Overskyet nå og levelig temperatur og Baggis virket fin på oppvarmingen. Traff bra på stegene, fint tempo og god rytme. Så bra ut. På tide å gå ut på banen og tråkke til. Jeg fant en fin plass å filme på oppå en liten voll. Startsignalet, som kunne skremme fanden på flatmark, veltet ut av høyttalerne og så var det i gang.
La meg si det sånn. Det er ikke høyden som er utfordringen i 130! Baggis flyr over med god klaring. Katja har litt å jobbe med på bakken, men det går stort sett bra. …og treffer hun blir bommene liggende.
Da Katja var gjennom hadde det bare falt to bommer, to filleriv hvor Katja hadde lagt Baggis litt nærme på det ene hinderet og så hadde det gått litt for fort inn mot det siste hinderet. Ikke noe det ikke går an å gjøre noe med og med bare to bommer ned var ekvipasjen kvalifisert til innendørs-NM for junior!
Søndagen ankom med sol fra skyfri himmel og kvikksølvet steg raskt opp mot nye høyder i termometeret. Da klokka dro seg mot elleve var det høysommer og ekvipasjen klare for oppvarming. Det var mildt i ridehuset også og med jakke, sikkerhetsvest og hjelm så det ikke ut som om Katja frøs akkurat.
Baggis virket fin i dag også og det meste satt. Det så ut som om godfølelsen var tilstede både for hest og rytter og det er vel det aller viktigste å få på plass i løpet av en oppvarming, for å entre banen med høye skuldre er en dårlig tilnærming. Kort sagt hoppet Baggis strålende og etter å ha flydd over både rekk og oxer på ca 140cm var det klart for action.
Ut på banen bar det og kort fortalt ble det en ny positiv opplevelse
Patients usually do not volunteer their problem with ED.Prior to direct intervention, good medical practice generic viagra.
. OK, det ble et stopp, men det var helt og fullt Katjas feil. Hun la Baggis aaaalt for langt fra et hinder og når bommene ligger på 130cm blir slingringsmonnet lite. Tror nok det var greit å ikke hoppe og heller komme på på nytt. Da satt det og for resten av hinderne ble bommene liggende.
Så hva skal vi si…? Rent resulttmessig kunne det sikkert ha vært bedre, men vi hadde jo nådd målene! For det første er ekvipasjen nå kvalifisert for å starte innendørs-NM for junior i november. Greit å ha det i boks og ikke som et stressmoment utover høsten. For det andre ble det to fine erfaringer på ny høyde og et godt bevis på at Baggis definitivt har høyden inne.
Nå skal det trenes videre og skaffes mer rutine i 130 slik at ekvipasjen er klar når vi skriver november og drar til Melsom for INM!
Ja, forresten….. Video fra Räkanhoppet 2016 finner du her.
