Akkurat nå befinner jeg meg på «Mækker’n» i Kållered rett syd for Göteborg.
Hvorfor?
Jo, jeg er på vei for å se på en hestebil. Den befinner seg ytterligere noen små mil sydover, nærmere bestemt et sted som heter Väröbacka.
Hva som skjer videre…?
Følg med!
17:21
Mission – part one – completed!
23:30
Som nevnt ovenfor er første del av oppdraget utført. Jeg har vært langt nedi Sverige og kikket på hestebilen du ser avbildet opptil mange ganger på denne siden. Men det er nok den enkleste delen av oppdraget.
Hvis det skal bli noe kjøp, må Statens Vegvesen på banen, og det er en etat jeg har blandede opplevelser med. Oppkjøringen til hengerlappen gikk som smør. Å få registrert den egenimporterte hestehengeren derimot ble et langdrygt og dessverre et godt, eller skulle jeg kanskje si dårlig eksempel på statlig overformynderi.
Heldigvis leger tiden de fleste sår, så på mandag drar jeg optimistisk avstedkomme til nærmeste trafikkstasjon for å fremlegge alle kopier på dokumentasjon jeg har på bilen. Så får vi se om det er nok til at Storebror kan vurdere å sette skiltet på bilen.
Følg med!
Hmmmm….. Den norske papirmølla har tatt knekken på planene om å importerer hestebil fra Sverige. For det var nemlig ikke bare å plukke opp bilen, hoste opp vognkortene del 1 og 2 og møte opp på trafikkstasjonen for å få registrert kjøretøyet. Jeg visste at det måtte mer dokumentasjon til, men at det skulle være såpass heftig var jeg ikke klar over.
For det første var ikke denne Renault’en typegodkjent i Norge. Den var visst ett år for gammel, ikke sant?! Så da måtte jeg fremlegge nødvendig dokumentasjon for å få bilen typegodkjent. I tillegg er det jo ikke akkurat en original Renault Master. Den er ombygd til hestebil på et eller annet verksted i Sverige.
Men… jeg tok nå kontakt med Renault Norge og kom etterhvert fram til en hyggelig kar som kunne hjelpe meg… litt. Jeg beskrev situasjonen for ham og han konkluderte raskt med at det ville nok være mulig å få bilen regga i Norge, men..
relaxation and contraction respectively.possible the parther, the reasons viagra.
.
For det første var bilen såpass gammel at han kom til å måtte bruke tid for å framskaffe den nødvendige dokumentasjonen. Det var nemlig ikke bare å trykke på knappen og så kom alt ut av skriveren. Neida, her måtte det letes i krik og krok og siden dettte ville bli en jobb han måtte gjøre ved siden av sine vanlige oppgaver, ville det fort ta et par, kanskje tre måneder.
Greit nok. Det kunne jeg leve med. Verre var det når han trakk fram neste poeng, nemlig at dette langt fra var en vanlig Renault Master. Jeg måtte nemlig skaffe til veie nødvendig dokumentasjon for ombygginen også. Jeg tenkte #¤%&¤%&¤¤#¤&¤%!!!! Åssen i granskauen skulle jeg klare å hoste opp den informasjonen? Jeg hadde jo ingen anelse om hvilket verksted som var blitt brukt til den jobben, og det var ikke blitt utført mens bilen var hos nåværende eier. Jeg så for meg et nitidig detektivarbeide.
Spiker’n i kista kom da Renault-mannen nevnte at «….kremt…
. og så kommer det jo an på hvem du treffer på trafikkstasjonen. Selv om de har et regelverk å forholde seg til, er det ingen tvil om at dersom du treffer på den rette, så….»
Say no more!
Mission Horsetruck Sweden ble der og da til Mission Incompleted! 🙁
14.11.2010 – Første besøk til Statens Vegvesen
Bomtur! 🙁
Selvfølgelig var det på mandag de ikke åpnet klokka åtte, men klokka ni. Da ble det retur fra Særp med uforrettet sak. Forsøker igjen i morgen. Da åpner det hvertfall klokka åtte!
