Joda, lørdagskvelden ble tilbragt på Noreødegården Ryttersportsenter den, hvor planen var å hoppe litt med Bagatell. Så etter å ha pusset og stelt begge hestene ruslet vi inn i Stjernehallen, bar fram bommer og støtter og begynte å lage en aldri så liten bane. Ikke noe avanserte greier, men noen rette og bøyde linjer og en kombinasjon satt opp på en slik måte at man kan hoppe en … «uendelighetsbane».
Vet ikke om bildet ovenfor gir et inntrykk av «banen», men slik så den ut altså.
På med sal og seletøy og så var det klart for oppvarming. Baggis var veldig rolig og avslappet og både så og kjentes fin ut.
Det var før Katja startet hoppingen. For når Baggis ser hindere våkner hun til liv og viser seg fra «sprettball-siden». Så også i kveld
associated side effects include pain as well as systemic viagra fibrosis, curvatures)..
. Det er lenge siden sist hun hoppet og det var ikke noe tvil om at hun synes det er gøy. Fra å stå å henge og sløve på boksen var hun nå en elektrisk sprettball full av energi. Fullstendig transformasjon!
Heldigvis..
. etterhvert som hun fikk svidd av litt overskuddsenergi begynte ting å se bedre ut. Framdriften trengtes det ikke å jobbe med for den hadde Bagatell nok av. Nei, da var det viktigere å holde kontroll over sakene og heller bremse opp litt for å treffe på avstandene.
Til slutt fokuserte vi på en linje med en forbom og en tre-kombinasjon bestående av en rekk, ett steg, oxer, to steg, rekk. Bommene lå på mellom 80 og 90 cm til å begynne med. Det gikk fint. Litt lettere å holde kontroll på sprettballen nå, og så hevet vi bommene litt. Fortsatt god kontroll gjennom linja og over hinderne på … tja… drøye meter’n.
Det er viktig med skrittepauser under en slik økt og mens jeg løftet bommene litt til, tuslet Katja og Baggis rundt for å få igjen pusten, roe ned pulsen og gjøre seg klar på nytt.
Der ja, nå var de klare og nok en gang hoppet Baggis brillefint over bommene på ca 115-120. Ikke noe problem det for den lille hesten. Ny skrittepause og neste gang sto jeg klar med videokameraet (denne gang forkledd som en iPhone). Katja dro i gang med en volte og kom så på linja. Jeg filmet og Baggis spratt over nok en gang. 125 var heller ikke noe problem.
Med en godhoppende Bagatell og en fornøyd Katja bestemte vi oss for å heve bommene enda et par hakk. De endte opp på mellom 130 og 135 tenker jeg, og mens jeg fikk bommene på plass, skrittet Katja og Bagatell rundt nok en gang og gjorde seg klare.
Så var de i gang, ny volte i galopp og så styrte de mot linja. Over markbommen, to steg og så bar det over den første rekk’en. Spot on! Så oxeren, et steg og bang, over, to nye steg og der fløy de over den siste rekk’en også.
Må jo si det er ganske gøy med en hest som lar det å hoppe 135 se lett ut!
