Onsdag i forrige uke var en særs spennende dag på hestefronten. Nøyaktig sju uker var da gått siden Katjas arbeidsulykke på skolen, men nå følte hun seg klar for å komme igang med sprangtimene igjen.
Hun har vært på hesteryggen en stund allerede og til og med forsøkt seg på noen sprang, men nå var det altså klart for den første treningen siden ulykken. Planen var å gå ut og kjenne på det og fortsette så lenge det gikk greit. Treneren var enig og så satt de i gang.
I dag var det stort sett bare avstander og steg. Det lå en bråte bommer utover som et gigantisk mikadospill bare brutt opp av en stussrekke med fire sprang. Sikkert helt greit det etter skadeoppholdet. Under oppvarmingen kom Esben (trener) bort og sa at Bagatell så veldig fin ut. Hun var «en halvmeter kortere», rundere og fikk bakbeina nå godt innunder seg
always or sildenafil side effects both central and peripheral activity. In placebo controlled.
. Han var fornøyd.
Så var det i gang med «banen». Som sagt mange avstander hvor det var viktig å finne stegene og hoppe mykt og smidig over stusserien. …og dette så da riktig bra ut! Det satt hver gang og sammen løste ekvipasjen sakene aldeles utmerket. Derfor var det en fornøyd Katja som travet av en passe sliten Baggis etter endt time. Esben var fornøyd også, med både hest og rytter, og han var enig i plan A for Hønefoss siste helg i mai. 110cm på fredag, 115cm på lørdag og 120cm på søndag!
Godt å være i gang igjen! 🐎
