Endelig var tiden kommet for å ta med Carla ut på vårt første stevne! …og vi hadde kun ett mål; å starte vår prosess med å vise Carla at stevner er gøy og ikke farlig. Mye å se på, ja, men stevner er gøy og ikke farlig. Så skulle det hoppes bane og det er gøy, ikke farlig! Kort og greit, å komme gjennom!
Åstedet var Årnes eller nærmere bestemt på Nes Rideklubbs fine senter rett utenfor Årnes …sentrum. I følge GPS’en ca 11 mils kjøretur fra stallen. Siden Tanja, Katjas fine 2’er ponni også skulle starte betød dette opp i otta, for vi skulle hilse både på ponnien, rytteren og hele familien.
Vi var framme akkurat i tide til å få med oss Tanjas runder og selv om resultatmessig nok kunne gått bedre, var det et meget hyggelig gjensyn. Tanja var lik seg selv hun, selv om hun hadde fått noen ekstra år på nakken … og noen ekstra kilo på magen.
Med ponniene snart unnagjort var det vår tur og dette ble spennende. Ut av hengeren bar det og på med sal og annet utstyr. En lett nervøs og småtrippende Carla ble geleidet av en rolig Katja på et typisk D-stevne område; halvkaotisk med en god blanding av folk, hester, ponnier, bikkjer, biler, hengere, lyd og leven. Mye å kikke på altså, men med rød sløyfe i halen for sikkerhets skyld gikk det ganske så greit likevel.
Med en høyst våken Carla var det ikke til å stikke under en stol at vi var litt spente da det var vår tur til å starte oppvarmingen
Apomorphine has shown efficacy in placebo-controlledpage 23EVALUATION AND ASSESSMENT little blue pill.
. Men da vi var kommet på plass og Katja begynte å trave var det som om det senket seg en viss ro over ekvipasjen. Carla sloknet definitivt ikke, men fikk ned skuldrene et par, tre hakk og tok med seg de lave skuldrene inn i galoppen.
Av litt testing på hjemmebane vet vi at det nok er lurt å travhope det første krysset på oppvarmingen, og som sagt så gjort. Carla nærmet seg i lett trav og spratt over. Neste forsøk i galopp og det gikk minst like fint. Èn gang til og ekvipasjen var klar for rekk’en. Vi begynte lavt og bygget sakte oppover. Carla var så flink så, og like flink på oxeren. Bra!
Så var det straks klart og det bar inn på banen med ekvipasjen mens jeg fant meg et fint sted å filme. Litt redusert kamerakapasitet denne gangen da minnekortet visstnok sto igjen i PC’en hjemme. Da ble det mobiltelefon istedet. Ikke helt det samme, men det fikk duge.
Startsignalet gikk og Katja la inn et par volter i galopp før hun satt kurs mot det første hinderet…. Over! Videre på hinder nummer to. Over der også, og slik gikk det hele veien gjennom 80cm. Det måtte litt tydelig tale fra Katjas side inn mot et par kikkehindere, men ikke mer enn at Carla tok tegninga og hoppet over. Hinder nummer åtte og deretter over mållinja. Clear Round og sløyfe i porten!
Fin start dette og et godt grunnlag å bygge videre på inn mot neste klasse, 90cm. Ny oppvarming, og denne gangen hadde vi fokus på flyt, Carla var jo allerede i gang. Nok en gang funket det meste og ihvertfall rytter var fornøyd da de nok en gang skrittet inn på banen. Denne gang for å hoppe 90cm.
Nytt startsignal og så var de i gang. Denne gang var hinder nummer èn et kikkehinder som flere hadde stoppet på. Men Katja var bestemt og hadde beina på og Carla hoppet på tross av kryssgaloppen. Bommen ble liggende. Hinder to, tre og fire ble også passert uten problemer. Katja red rolig og ledet Carla gjennom hele banen som nok engang besto av åtte hindere. Der ja, det var hinder nummer åtte, det. Alle bommene lå og nok en Clear Round og ny sløyfe i porten!
Så hva skal vi si…? Jo, en positiv opplevelse uten noen overraskelser. Ingen tvil om at Carla var våken, spesielt utenfor banene, men ikke noe å være bekymret for så lenge rytteren holder hodet kaldt og kroppen rolig. Nyttig erfaring å ta videre med seg til neste stevne det Carla, for stevner er gøy og ikke farlig!
Hønefoss neste helg! Vi gleder oss!
