Alt var klappet og klart for sesongstart og årets første stevne. Solo har siden begynnelsen av desember ifjor hatt en lang hvilepause hvor restitusjon og rolige dager har stått i fokus. Vi har også sjekket sal, foretatt noen kiropraktorbehandlinger, prøvd ut såkalt chraniosakral terapi og massasje.
For et par uker siden hadde vi den første sprangtreningen på over en måned og vi var ganske spente på hvordan den skulle gå, med tanke på at Solo hadde stoppet tre ganger i den siste starten i fjor.
Heldigvis så alt bra ut. Solo virket å være tilbake til sitt gamle jeg igjen og ytterligere èn Stiantrening (sprang) og en helg med trening for Lars Rasmussen senere, var vi altså klare for å dra igang stevnesesongen 2012.
Stevnet gikk av stabelen på Mossemarke Hestesenter hvor Moss Rideklubb og Fredrikstad og omegn Rideklubb sto for vertskapet.
Lørdagen kom med kuldegrader og snøvær, men med to ridehus – ett for oppvarming og ett for sprangbane – bød ikke de på problemer av noen art. Spesielt ikke for oss på absolutt hjemmebane. På programmet stod 2 x LA. Den første i Feil og Stil og uttak til AEG. Katja hadde veldig lyst til å kvalifisere seg. Den andre var det første av tre konkurranser i Mossecup’en, en cup som for ponnier går i LA og finale i LA+5.
For min egen del var jeg aller mest spent på hvorvidt Solo faktisk var tilbake i godt, gammelt slag. Så med skallen full av positive tanker, befant jeg meg på oppvarmingsbanen sammen med Katja og Solo snart klare for første start. Alt så bra ut. Solo gikk fint, hun var rimelig myk og smidig, godt ridbar og det virket ikke som om hun hadde problemer med å hoppe.
Snart var det vår tur og på tide å begi seg fra oppvarmingsbanen til selve sprangbanen. Jeg tok plass utenfor dommerboden hvor jeg hadde et godt overblikk over banen og videokameraet i skytestilling.
Så dro Katja og Solo igang. Så vidt jeg kunne se gikk dette bra. Solo var våken og Katja red godt. Det ene hinderet etter det andre ble passert med god margin. Jeg var ekstra spent over kombinasjonen, men det var ikke noe å grue seg for. Her var det full kontroll og høyt over alle bommene. Snart gjensto bare det siste hinderet og jeg så at Solo ble ganske sterk på den siste linja. Men Katja jobbet og kontrollerte over det siste hinderet. Yessss!!! Feilfritt!
…og for meg var det det aller viktigste. En bekreftelse på at ponni’n var igang igjen, for dette var veldig bra. Ikke noe nøling og ingen tegn på at noe som helst skulle være galt. At ekvipasjen fikk 70poeng, endte på fjerde plass og ikke kvalifiserte til AEG brydde jeg meg ikke noe om. Heldigvis var Katja av samme mening. Hun var veldig glad for at Solo gikk så fint, og AEG…? Vel, skitt au.
Etter en kort pause var det klart for nye utfordringer. Banen var klar for ryttere til fots så mens jeg passet på Solo, gikk Katja banen. Nok en gang lå bommene på èn meter, ny runde i LA. Denne gangen var det den første av ialt tre konkurranser i Mossecup’en 2012, og nå gikk klassen i direkte omhopping.
Da Katja hadde memorert banen var det klart for mere oppvarming. Nok en gang virket Solo veldig fin og det var ikke nødvendig å hoppe så mye
(12) sildenafil dosage 5Apomorphine, a dopaminergic agonist acting at the.
. Bare sjekke at stegene traff og at rytmen var der. …og det var den.
Inn på banen igjen og startsignalet gjallet i ridehusveggene. Videokameraet var i vigør og festet ekvipasjens alle bevegelser til minnekortet
. Solo brøt startlinja og de var i gang. Første hinder gikk greit, så litt feil inn mot hinder nummer to, men ingen problemer å snakke om der heller, og slik fortsatte det. Rekker, oksere og kombinasjoner ble passert èn etter èn og grunnomgangen var gjennomført med null feil. Så direkte inn i omhoppingen. Katja tråkket til og Solo øket farten, fortsatt uten problemer med hinderne. Jeg fulgte spent med gjennom kameralinsa og … joda! … en ny, fin og feilfri runde! Jeg mente at dette var en god tid også. Det gikk da ganske fort, gjorde det ikke?!
Joda, det gjorde det. Kun èn ekvipasje klarte å snike seg foran så da endte det med en flott andreplass rød sløyfe og gavekort!
Alt i alt en feiende flott start på sesongen hvor vi fikk svar på at Solo er tilbake i godt, gammelt gjenge igjen.
Nå gleder vi oss, for dette skal bli et spennende år!
