Ja, da var vi i gang igjen, da!
For etter hele tre måneder stevnefri var det helt klart noen ekstra sommerfugler på plass i magen foran årets første konkurranse på L-stevnet på Hønefoss.
…og der hvor tilsvarende stevne i fjor møtte oss med tosiffret antall kuldegrader og snø i mengder var det helt motsatt i år. Ikke en snøflekk å spore, temperatur opp mot 10 pluss og sol fra, nei ikke helt skyfri, men hvertfall SOL!
Broad Way så fornøyd ut han også der han sto i solskinnet og ble klargjort for sesongåpning.
For målet for i dag var egentlig bare komme igang igjen; å kjenne på følelsen og – forhåpentligvis – å sette noen fine runder, gjerne feilfrie. 😉
Katja startet oppvarmingen på utebanen som var nærmest perfekt på tross av årstiden. Etterhvert trakk vi inendørs og fortsatte oppvarmingen der. BW virket fortsatt fornøyd og med sporer på var han på alerten og hoppet fint også.
Så var det endelig klart og Katja og BW ruslet bort til det store ridehuset og snart var de i gang. Hinderbommene lå på 105cm, LA+5 altså
. En grei høyde å dra igang med. De fikk opp tempoet og nærmet seg første hinder. Det gikk fint. De kom inn i rytmen med en gang og på tross av et par andre veivalg enn planlagt med i utgangspunktet, ble bommene liggende. Det ble ingen tid å snakke om, men godt innenfor makstiden og feilfritt. Godfølelsen begynte å komme sigende
commonly, they appear to derive from variouslack of contraindications and cost. The disadvantages of viagra pills.
.
En fornøyd Katja skrittet rundt i vårværet mens banebyggerne bygget opp til MB+5, 115cm. Det gikk greit og snart var 2’erne godt i gang. Kaja og BW entret nok en gang oppvarmingsbanen og BW var minst like fin som tidligere på dagen. Han var akkurat passe våken, ikke for stresset og grei å håndtere. Traff på stegene gjorde de også og med et skikkelig riv på det aller siste oppvarmingshinderet satset vi på at det hadde vekket ham såpass at han var klar for innsats på banen igen.
En hel bråte hindere med bommene på 115 cm – MB+5 – lå mellom ekvipasjen og mållinjen og alt var klart. Det ble en fin start, med gode treff på de par, tre første hinderne. Så vidt jeg kunne se gjennom videokameraet hoppet BW glimrende; gjorde han ikke det, da?
Joda, snart var alle hinderne i grunnomgangen passert og bommene lå på plass de. Omhopping og fortsatt var målet feilfritt. Bra tempo og fin rytme hadde de også og Katja plukket hinderne ett for ett også.
YESSSS! Det holdt helt inn. En ørliten touch på siste hinderet, en rekk selvfølgelig, men bommen ble liggende og ekvipasjen gikk en ny, flott nullrunde! Plasseringen var uvesentlig for godfølelsen var der, alt stemte og Katja var strålende fornøyd. Broad Way hadde hoppet helt fantastisk. (Noe vi fkk bekreftet til fulle ved nærmere gjennomsyn av videoen i slow motion noe seinere på dagen.)
Planen for søndag var å starte èn klasse – enten MB eller MA – avhengig av resultatet og følelsen etter lørdagens innsats. Den var entydig. Vi går for MA!
