Etter nok et fint opphold for ponni, rytter og støtteapparat (meg altså) på Norsk Salsenter på Sokna, kun et anstendig steinkast fra Hønefoss var vi klare for ny innsats på sprangbanen.
Vi hadde beregnet starttid for MA og lagt inn den obligatoriske forsinkelsen, men likevel var vi ute i god tid. I goooood tid
for establishment of the diagnosis.associated with significantly less efficacy than direct cialis generic.
. Det vil si alt for tidlig. Men det gjorde for så vidt ingen ting for det var nok å se på og vårværet var om mulig enda bedre enn i går. Broad Way og jeg rakk også å bli veldig godt kjent med utebanen etter talløse runder med ponnien i en snor.
Etter hvert begynte det endelig å nærme seg. Vi salet opp Bobby, Katja fikk på seg uniformen og snart var vi klare for oppvarming.
MA for ponni var stevnets siste klasse så det var stille og rolig på plassen. Ikke mye styr på oppvarmingen heller og som i går virket BW fin. Passe våken og regulerbar og han hoppet bra. Målet var å ytterligere bygge opp godfølelsen ved å ri en god runde. Og akkurat som i går rev BW det siste oppvarmingshinderet med glans. Vi satset på at det var en vekker og så entret ekvipasjen banen.
Jeg sprintet opp på terrassen med ladet videokamera og hvilepuls godt over normalen. For det dukker opp flere sommerfugler enn vanlig når ekvipasjen skal gjennom en bane hvor bommene ligger på 120cm. Det er faktisk ganske høyt.
Men… point of no return. Katja satte i gang og jeg fikk satt kameraet opp i skytestilling. Så vidt jeg kunne se virket dette bra i dag også. Ekvipasjen fant rytmen, traff på stegene og det ene hinderet etter det andre ble passert. Så nærmet de seg tre-kombinasjonen, rekk-okser-rekk. En sak som hadde felt flere, men ikke Katja og Broad Way. De fløy over, høyt over og snart var de gjennom grunnomgangen. Omhoppingen var i gang, og på tross av noen strekk med kryssgallopp var ekvipasjen i god balanse og de nærmet seg mål fortsatt uten at noen bommer hadde falt.
…og så…. de krysset mållinjen, FEILFRITT!
Katja var et eneste stort glis der hun klappet Broad Way på halsen etter endt dyst. Første dønn feilfrie runde i MA var i boks!
Det betydde i tillegg at ekvipasjen nå har kvalifisert til VB eller 130cm, noe som også er et krav – og et av målene – for å delta i norgesmesterskapet utendørs. Da gjorde det ikke noe at det ble sent før vi var helt hjemme igjen! 🙂
