Det var langt fra sikkert at jeg kunne avspasere slik at jeg fikk med meg timen som Katja og Pop-Corn skulle ha med Rob Ehrens i går, men litt utpå formiddagen kom vi fram til at det gikk greit
. Så rett etter klokka bikket halv tolv hoppet jeg i bilen og rattet den i snøslapset ut til Stall Kubberød.
Så var jeg framme og Katja og Pop-Corn var akkurat i gang med aller første del av oppvarmingen mens Rob satt og fulgte med. Vi vekslet noen ord om det flotte norske vinterværet (?) før han tok for seg hver og en av de tre ekvipasjene som varmet opp.
Han kom med innspill til Katja som i store trekk gikk ut på hva hun kunne gjøre for å få PC mykere, å svare på inputen hun ga ham og etterhvert hva hun kunne gjøre for å øke aktiviteten i hesten.
…og ganske snart begynte ting å skje. Pop-Corn responderte tydelig på Katjas signaler. For med god og tydelig coaching fra Rob og hele tiden umiddelbare tilbakemeldinger fikk vi etterhvert se en veldig fin ekvipasje, en myk og smidig hest i full balanse. Nå så Pop-Corn minst like fin ut som i tiden før kissing spines og seneskader! Eller som Katja sa det, nei, han er bedre enn noensinne!
Etterhvert som både Pop-Corn og de andre hestene var oppvarmet og klare var det på tide å ri mot noen hindere. Fortsatt hadde Rob full fokus på ridbarheten og det som skjedde mellom hindrene. Det er jo faktisk ganske mye!
Rob fortsatte å guide ekvipasjene gjennom … banen, som etterhvert inkluderte flere og flere hindere. Ikke så høye, for det er som nevnt mellom hindrene det skjer. Balanse, ro, rytme, avspenthet, riktig tempo og riktige avstander
of all available options with patienteffectively managed in primary care. Primary care How long does cialis last?.
.
Hele tiden guidet han rytterne og kom med innspill til hva de skulle gjøre og hva de skulle fokusere på. Når noe ikke gikk helt etter planen, ba han rytterne om å stoppe og forsøke på nytt og etterhvert satt det meste ganske bra.
Da var det også greit å heve bommene en smule slik at både hest og rytter fikk prøve seg på noe høyere hinder.
Både før og etter hver «runde» skulle hest og rytter være i harmoni og balanse. En ekstra volte eller to før start eller etter siste hinderpassering er viktig for å både begynne og avslutte på den rette måten.
…og når tingene faller på plass kan hestene også hoppe ganske høyt!
Etter en og en halv time var seansen over. Ja, det var ikke gratis, men med tanke på så mye både rytter, hest og vi i det såkalte støtteapparatet fikk igjen for det, var det helt klart valuta for pengene. En stoooor dose mersmak fikk vi også, så da får vi forsøke å gjøre litt om på prioriteringene slik at våre ekvipasjer kan være med på flere treninger for Rob.
For at dette er en investering i ridbarhet og holdbarhet for hestene våre er hevet over enhver tvil!
