Ja, da var det nok en gang opp om mårran og det som skulle bli en tidlig fredagskveld ble selvsagt det stikk motsatte, altså sein.
Det betød at øyelokkene var tunge å heve da vekkerklokka dro igang ved seks-tiden. Men etter en kopp sterk, svart kaffe begynte systemet å komme i gang og bare en snau halvtime etter skjema rullet jernhesten inn på plassen foran stallen. Én av grunnene til at fredagen ble sein var at vi hadde brukt tid på å pakke alt utstyret. Den innsatsen betalte seg nå da det bare var å laste Bagatell og dermed var forsinkelsen stort sett tatt inn igjen. Kort fortalt, vi rakk ferga! 🙂
…og med splitter ny motorvei og fartsgrense på 110 ble Vestfold tilbakelagt på rekordtid og snart var vi på plass på Vallermyrene som stevneplassen heter i Grenland.
Stevnet var godt igang, det, og snart var det klart for å gå banen. Jeg slang meg med og da vi var gjennom var både Katja og jeg enige om at mesteparten kunne ris på øyet. Kun én linje å passe litt på steget på, og etter å ha kikket på et par, tre ekvipasjer fik vi bekreftelse på at vi hadde rett. Linja var på fire steg.
På tide å rusle ned til bilen, losse hesten og sale på
sclerosis and depression have also shown sildenafil to be1. How often were you able to get an erection during How to use sildenafil citrate tablets.
. Bagatell var litt urolig, men etter litt knoting med seletøy og fletter ble hun klar og så var de klare for oppvarming. Underlaget var bløtt og sugende, men alt gikk greit og Katja følte seg etterhvert klar til dyst.
Ekvipasjen kom inn på banen i det jeg kippet av meg skoa og klatret opp på en stol for å filme. Det hjalp med den halvmeter’n. Litt opp i høyden og vi går akkurat klar av en skog av hinderstøtter. Og se der, ja. Nå var det Katjas tur. Eller. ..? Det tok litt tid før startsignalet kom, men det kom og klokka telte ned.
Derrr! I gang og fint treff på det første hinderet, og det andre og det tredje. Bommene på de påfølgende hinderne ble også liggende og Katja og Bagatell nærmet seg mål. Det så ut som om Bagatell ble litt sterk på den siste linja (noe som Katja kunne bekrefte etterpå) og det ble trangt inn mot det siste hinderet. Men Bagatell hoppet hun, og det ble en feilfri runde. Sikkert noen småting å plukke på for stildommerne, men et par-og-søtti poeng burde vel være innen rekkevidde.
Katja var greit fornøyd med runden og når stildommeren hadde fylt ut skjemaet var det notert 74,5 poeng nederst på arket. Plassering ble det også, delt sjuende, og helt klart innafor.
Så var det klart for debut i 110cm. Eller..? Joda, Katja var klar hun, og snart var hun på banen igjen for å memorere ruta. Ingen alt for store utfordringer denne gangen heller, og så var det litt oppvarming igjen. Jeg synes Bagatell virket litt mer avslappet nå og rytmen og tempoet satt vel også et par hakk bedre. Vi hoppet ikke for mange ganger. Banen var tung og siden ekvipasjen var i balanse, rytme og med et fint tempo avsluttet vi, og nok en gang var jeg på plass på stolen i sokkelesten da Katja kom inn på banen.
Må innrømme at jeg var noe mer nervøs nå enn ved forrige korsvei siden bommene lå ti cm høyere og ekvipasjen aldri hadde startet 110 cm sammen før. Men hver for seg har de begge forsert høyere hinder mange ganger, så jeg satset på at de sammen kunne finne fram rutine nok til å gjøre en god figur. Målet var å sette en feilfri grunnomgang og ri en passe agressiv omhopping. Så fikk resultatet bli hva det ble.
Og så var de i gang!
Fint driv over ekvipasjen nå og på tross av at jeg så det hele stort sett på en ørliten videoskjerm, så da denne runden virkelig bedre ut enn den forrige..? Det ble hvertfall ingen problemer i grunnomgangen, feilfritt og direkte i gang med omhoppingen.
Ingen griseridning – tross alt bare fjerde start og debut i 110 – men litt ekstra trøkk på gassen. Ingen overfrekke svinger, men heller ikke de aller lengste rideveiene. Det holdt helt inn. Den siste kombinasjonen gikk som en drøm og de passerte mållinja til tredje raskeste tid så langt.
Katja var veldig fornøyd og bekreftet det jeg mente jeg hadde sett gjennom kameraet. Bagatell hadde vært finere og bedre å ri denne runden.
Det var mange ekvipasjer igjen, men bare tre av dem klarte å slå Katjas tid. Det betød en ny plassering og en ny sløyfe i samlinga!
Så hva skal man si..? Tja… Kjempefornøyde med dagens innsats, nok et steg videre på veien til å bli en ekvipasje og selvtilliten fikk seg en ny dytt i riktig retning. Nå følger det seks nye hverdager med trening, stell og hestevelferd før vi setter kursen mot Drøbak og D-stevnet der neste helg!
