Comeback

Kombinasjonen fingertupp mellom tømmerstokk og stålbjelke er ikke noe å trakte etter. Det fikk Katja bokstavlig talt smertelig erfare da uhellet var ute på skolen. Det hele endte med en avklemt fingertupp, noen uker på sidelinja og over på Plan B.

Uhellet skjedde den 8. april og nå etter ca fem og en halv uke begynner vi å se et lys i enden av tunellen. Hvis alt går som det skal i dagene framover er målet å dra på trening igjen førstkommende onsdag. Da har det gått nøyaktig seks uker siden uhellet. Seks uker med alternative tiltak for både hest og rytter.

For Katjas del har det vært ganske enkelt

. Skaden satt i begynnelsen en effektiv stopper for hestelivet, men med godt grokjøtt, optimisme og mye bruk av Biolight har hun kommet seg på hesteryggen igjen.

Heldigvis har vi også fått hjelp til å holde Baggis i gang. Henriethe på stallen har ridd henne minst én gang i uka og så har vi fått hjelp av Nora, en av Katjas venninner, som også har ridd henne innimellom. I tillegg har vi jobbet Baggis litt fra bakken både ved longering og «klatring» opp og ned bakken til ridehuset.

Stevnene vi planla for denne perioden har gått føyken, så matctreningen har uteblitt. Det gjør nok sitt til at Katja nok vil være litt rusten da hun setter i gang igjen.

Vi planlegger første stevne etter skaden på Hønefoss den siste helgen i mai
. Det er ytterligere to uker til og i løpet av disse to ukene håper vi at fingeren har blitt enda bedre og hemmer Katjas ridning mindre og mindre. Planen er også å få med seg to treninger før stevnestart for å se hvorvidt stevnestarten er «innafor» eller ikke. Vi planlegger å gå pent ut og starter 110 på fredagen i Hønefoss. Hvis det går bra sikter vi mot 115 på lørdag og 120 på søndag, Likevel forskutterer vi ingen ting, tar én dag av gangen og justerer underveis hvis nødvendig.

Så får vi se hvor vi er om to uker for så å planlegge videre ut fra det. Målet er fortsatt å kvalifisere til og ri innendørsNM i november! 🐎