Nå har vi hatt Carla i snart to måneder og i løpet av den tiden har det skjedd mye. Den første tiden gikk med til … tja, skal vi kalle det akklimatisering i nytt miljø. Deretter begynte vi å sette ting i litt mer system både med organiserte treninger og i egentreningen, og fra å være en hest nettopp tilbake fra beite ble Carla sakte men sikkert en hest klar for å starte stevner igjen.
De to første stevnene med Carla gikk resultatmessig veldig bra. Kun èn bom ned på fire starter må betegnes som mer enn innafor og med det var vi klare for et siste stevne før vi legger inn en noe roligere periode. Den 28. august arrangerte FORK nemlig stevne med innlagt klubbmesterskap på den nye, flotte utebanen på Bekkevoll. Tja… hvorfor ikke prøve seg i klubbmesterskapet i metersklassen?
Som tenkt så gjort og tidlig søndags formiddag rattet vi bilen inn på parkeringsplassen. Bak i hengeren stod Carla og mens hun fikk en dagboks på ridesenteret utførte jeg som medlem i klubben mine plikter som banemannskap i ponniklassene.
Været hadde forandret seg siden utflukten til Kongsvinger i går, så regnjakke og -bukse var medbragt. Kvikksølvet hadde også trukket seg noe tilbake, men det finnes som kjent ikke dårlig vær, selv om dette nok må ansees som en sannhet med modifikasjoner.
Vel, stevnet gikk sin gang, det, og smått om senn begynte det å nærme seg start for K & C. Jeg fikk fritak fra banemannskapsjobben og sammen med resten av støtteapparatet fikk vi salet på Carla mens Katja gikk banen. Den så rimelig greit ut. Hinderbommene lå på 90cm og banen i seg selv bød ikke på de store utfordringene. Så fikk tiden vise om Carla også var enig i det.
Etter litt håndtering ble det etterhvert klart for oppvarimng for K & C og inn i ridehuset bar det. Gjør døren høy og porten vid og sånn… for Carla har jo rød sløyfe i halen. 😉 Vel innafor ble det snart tid for å styre mot det første krysset og Carla hoppet greit og ryddig over. Èn gang til og deretter på rekk’en. Det funket fint her også og vi bygde gradvis opp til matchhøyden, 90cm. Full kontroll. Til sist over på oxeren hvor vi gjentok samme prosedyre. Rytme, balanse og gode sprang opp til 90cm, Det stemte.
Så var det vår tur til å innta banen, startsignalet gjallet utover Gamle Fredrikstad og så bar det i vei. Bedømming i Feil og Stil, men fokus på framdrift, ingen stopp, la bommene ligge og så fikk stilpoengene bli det de ble. Carla hopet hun. Det ene hinderet etter det andre. Hun måtte overtales en smule på en linje, men rytter og hest ble enige og til slutt var alle ni sprangene unnagjort. Ingen problemer, bommene lå, ingen stopp, greit tempo, fin rytme og balanse, feilfritt og fornøyde. Nå var de klare for klubbmesterskapet!
Men før det var det en klasse med ca tjue startende så Carla fikk hvile litt i boksen først. Litt høy og drikke ble det også tid til.
Etter at Katja hadde gått banen kom hun tilbake med meldingen om at den bestod av to … skal vi kalle dem interessante hinder. To hinder med litt stash og litt å kikke på, begge vendt vekk fra inngangen. Kunne jo bli spennende det!
Carla var fin på oppvarmingen nok en gang og sammen fant vi fram til flyten og godfølelsen igjen. Carla hoppet bra. Så gjaldt det å stevne fram på samme måte ute på banen.
Det begynte bra. Katja var rolig og sammen traff de rytmen og balansen med en gang. De tre første hindrene gikk som en drøm. Men så var det det første av kikkehindrene da
. Bein på og fram, fram, fram. Jadddda! Lett som en plett!
Resten satt også, inkludert det andre kikkehinderet og ekvipasjen brøt mållinjen feilfrie og videre til omhopping!
En kort oppvarming nå bare. De var jo allerede i flytsonen. Memorere omhoppingsbanen
Apomorphine is a dopaminergic agonist acting at theMixed, How long does cialis take to work?.
. Tre, fire gode hopp i oppvarming og så var de ready to go!
Litt større tempo nå, men uten å overdrive. Fin flyt og greie svinget uten å grise-ri. Carla hoppet og bommene ble liggende. Alle sammen. Jaaaa! Feilfritt! Grei tid også! Bare å vente nå og se hvor langt det ville holde.
Da alle ekipasjene var gjennom omhoppinga sto vi igjen med svaret. Dobbel null er alltid bra og resultatmessig var det mer enn innafor også. Fjerde plass i den åpne klassen og andre plass i klubbmesterskapet, i overkant over forhventningene!
Så da ble det 2 x sløyfer, gavekort, sølvmedalje, blomster og æresrunde! En helt grei inngang på en litt roligere periode for Carla. 🙂
