I går var tiden inne for Carlas debut i walker’n! Vel… det vil si… det kan jo hende at hun har gått i walker før også, men uansett er det en ganske lang stund siden. Så det var hvertfall debut i vår walker
intracellular second messenger of nitric oxide i.e. cyclic45active coronary heart disease or other significant viagra online.
.
Så etter å ha stått å vært lat hest i paddock hele dagen var det altså klart for jomfruturen i walker’n på Stall Emaldas. Siden vi ikke visste helt hvordan hun ville reagere på de nye omgivelsene tenkte vi det var lurt å ha med en hest til, en som hadde gått i walker før, til å vise henne at hei, dette er jo ikke farlig! Ikke unaturlig da å velge Bagatell, for Bagatell kan kjøre karusell! 😉
Ja, faktisk elsker Baggis walker’n. Hvis hun må stå i paddock mens andre hester skritter, viser hun med hele seg at det synes hun er direkte urettferdig. Hun vil også være med! Derfor slapp vi henne først inn mens Carla ventet prustende på utsiden lurende på hva i all verden dette var for noe.
Så var det Carlas tur til å entre maskinen. Hun løp vel ikke akkurat inn, men lot seg ganske raskt overbevise om at dette ikke var farlig. Baggis turte jo! Det var bare èn ting…. Så snart jeg slapp henne snudde hun seg og sto med hodet mot «kjøreretningen». Vi måtte få henne til å snu seg før vi startet spetakkelet så hun ikke fikk skillet midt i fleisen. Ingen god debut det!
Etter litt smatting og annen form for hesteovertalelse snudde hun seg 180 grader og sto riktig vei. Katja klikket på GO og walker’n begynte å snurre. Vel… snurre er kanskje feil ord. Bevege seg er nok riktigere. Da begynte Baggis å gå også og Carla fulgte etter. OK, kanskje ikke fullstendig rolig og avslappet, men dette så da ut til å fungere…?
Joda, det gjorde det. Katja og jeg ble stående en stund i kveldssola å kikke på for å forsikre oss om at det gikk bra. Baggis spaserte rutinet og rolig foran og brukte minst mulig krefter på framdriften mens for Carla gikk det noe mer i rykk og napp. Ikke minst fordi det var en aldri så liten sjanse for å få i seg en munnfull gress mens man gikk. Stoppe, nappe opp gress, tygge og så trave litt for ikke å få skillet i rumpa. 😉
Hestene gikk en drøy halvtime i walker’n før vi tok dem inn til kveldsmat. Dette gikk jo veldig bra. Baggis var en god læremester og Carla en god elev. Så da blir det walker… ehhh…. karusell! på Carla framover også! 🙂
