Ny helg med nye muligheter!
Etter en noe broket fredagsøkt var team’et klare for nytt stevne. Denne gang på Hønefoss som etterhvert nesten har blitt en slags hjemmebane for oss. For Carla derimot er det bortebane og masse nye ting å erfare.
Så med henger’n full av hest og bilen stappet med folk og bikkjer gikk turen fra stallen til Bærenga helt uten komplikasjoner. Kun et ørlite tissestopp (kaffen må jo ut) på nedsiden av Sollihøgda og så var vi på plass. Helt på skjema i følge mine utregninger, men såklart godt foran i følge tingenes tilstand. Ingen bråhast altså, og god tid til å lufte hundene.
Men også på Hønefoss går tiden sin gang og med start nr sju i 95cm måtte mesteparten av oppvarmingen være unnagjort før banen åpnet for såkalte ryttere til fots. Med rød sløyfe i halen loset Katja Carla mellom biler, hengere, unger, hester, ponnier, veiskilt, søppelkasser, gjerder, folk og fé … og det var nok greit med den røde sløyfa i halen.
Carla var god og svett lenge før vi var inne på oppvarmingsbanen, men heldigvis roet hun seg litt ned da hun kom i gang. Ekvipasjen fikk ned skuldrene, fant sånn noenlunde rytmen og etter en liten stund var alle klare for action.
Ut på banen bar det og litt å kikke på her også, plantepyntede hindre, reklameskilt, en rosa stol, banemannskap og annet smått og godt. OK, la oss få det hersens startsignalet da og komme i gang!
Sånn ja! Ikke noe nøling inn mot første hinder, men så noen skumle reklameskilt inn mot hinder nummer to. Bein på og frem, frem, frem! Litt grumsete anridning, men ingen stopp. Det falt en bom, men greit nok. Spesielt når resten gikk fint.
Sprengte vel ikke karakterskalaen for Feil og Stil, men ekvipasjen kom da gjennom med bare èn enslig pinne ned. Helt innafor det med en hest med i overkant høy hvilepuls.
Med tidlig start i 95cm og sen start i 105cm ble det god tid mellom klassene. Den ble brukt til å vri opp sjabraken og la Carla få en rolig stund på grønt gress. Hun lot seg ikke be to ganger og forsynte seg heftig av det grønne. Høyposen var definitivt ikke interessant.
Så åpnet banen seg nok en gang for ryttere til fots. Katja gikk for å memorere den mens resten av team’et tok seg av hesten. Da Katja kom tilbake var hesten klar og så bar det rett inn på oppvarmingen igjen. Det gikk noe roligere for seg denne gangen, bortsett fra da de skulle passere en vannpost med mye leven. Det gikk på et vis det også og nok en gang var Carla fin da hun kom i gang. Kryss, rekk og oxer ble hoppet noen ganger og en noe mindre svett hest var nå klar for start nummer to for dagen, 105cm.
Enten så var den rosa stolen fjernet eller så var den ikke skummel mer for Carla var roligere nå der hun småtravet rundt på banen før startsignalet lød. Målet var å komme gjennom grunnomgangen. Om det gikk en bom eller to spilte ingen rolle, men gjennom uten stopp altså. …og det begynte bra. Greit over første hinder, og over andre også. Litt langt i fra på hinder nummer tre, men ikke verre enn at bommene ble liggende her også. Slik fortsatte det. Ingen større problemer verken med hindere eller det i mellom og feilfri i grunnomgangen
. Så var det omhoppingen og siden Carla er ute for å bygge selvtillit fortsatte Katja i samme tempo. Ingen fartsøkning altså, og den taktikken så ut til å fungere. Carla hoppet hun og snart nærmet hun seg mål, fortsatt uten riv
regardless of the underlying aetiology of the ED, the little blue pill • CHF (III, IV).
. Hinder nummer 11, flott over og det siste da? Joda, det også. Feilfritt i 105cm!
Katja var strålende fornøyd! To nye starter og to helt greie gjennomføringer, kun èn bom ned og en Carla som sikkert hadde lært seg litt til i løpet av dagen.
Tilbake i heimen ved ti-tiden på kvelden og de fleste logget dermed ca tolv timer med hest. Gærne…? Jepp! 🙂
