Som overskriften indikerer var det ikke akkurat solskinn som dominerte i Drammen på lørdag. Yr spådde heftige sommerbyger iblandet tordenvær og de fikk hvertfall rett angående sommerbygene! ⚡
Etter å ha rattet hestebåten..
. nei… hestebilen fram til Drammen på veier som av og til minnet mer om elver og flere ganger vært inne på tanken om å gjøre vendereis fant vi ut at – joda – det ble stevne, men starten var utsatt til kl 16.00 og det ble bare gjennomført to klasser. Heldigvis var én av disse vår.
Men det er klart… Når man utsetter stevnestarten seks timer får man litt tid å slå ihjel på stevneplassen. Sånn ca tre og en halv time. Jeg skal ikke gå i detalj om denne ventetiden annet enn at det stort sett hadde sluttet å regne og banen begynte sakte, men sikkert å tørke opp. 👍
Vi fikk god tid til å gå banen og Katja la sin plan A … og B
prior to the advent of sildenafil, oral medications such as sildenafil NSAID’s.
. Med start nr 59 var det også god tid til å få med seg de første ekvipasjene i klassen for eventuelt å justere planen noe utfra hvordan andre valgte å løse oppgavene på banen. …og mens Katja observerte tok støtteapparatet seg av hesten og gjorde den klar til å møte dagens utfordringer.
Oppvarming på en passelig opptørket utebane og det så helt greit ut. Baggis leverte hun og vi hoppet ikke mer enn nødvendig på den litt tunge banen, bare nok til å finne flyten og at skuldrene sank til passelig nivå.
Så var det straks vår tur. Katja og Baggis skrittet inn på banen mens jeg fant et sted å filme fra og Fruen stod ved porten med dekken, ting og tang.
Pling eller pip eller no’ sånt… Startsignalet gikk og vår ekvipasje fattet galopp og siktet seg inn mot det første hinderet. Over! Toer’n, tre A og B likedan. Rundt på en stor oxer, ikke noe problem. Neste en ørliten touch, men bommen lå. Inn mot ny kombinasjon rekk-rekk. Den satt. Så et aldri så lite kikkehinder, men det gikk fint det også. Siste hinder igjen og allerede inn mot det siste skulle det klargjøres for en litt småfrekk linje inn mot det første hinderet i omhoppingen. Som planlagt så utført, bomnen lå og omhoppingen var i gang.
Farten var skrudd opp et par, tre hakk nå. Tydelig at det skulle satses. Første hinder i omhoppingen satt fint. Så inn mot neste, en stor oxer…
Til og med på den knøttlille skjermen på videokameraet så jeg at her var hest og rytter litt uenige om satspunktet. Katja ville ta ett steg til, men Baggis gikk for det store, det gigantiske! Kan vel ikke påstå at ekvipasjen var i perfekt balanse og at det bare gikk én bom er ganske utrolig. Katja slapp tøylene for at Baggis skulle løse det selv og sjelden har jeg sett en hest «krølle» seg sammen såpass for å komme seg over uten å rive, men det ble i overkant langt.
Neste hinder nærmet seg kjapt og Katja forsøkte å fange tak i tøylene igjen. Hadde vel ikke det optimale grepet over hinderet, men over kom de. Såpass ute av både rytme og balanse måtte Katja ty til plan B, utenfor istedet for innenfor et blomsterbed. Tapte nok et par, tre sekunder på det med da fungerte plan A igjen inn mot det siste hinderet hvor også bommene ble liggende.
Det er alltid kjipt men en bom som faller, men med skivebom på hinder er det sånn som skjer når man satser og tråkker til.
