Værmeldinga for dagen var ikke akkurat av det lystelige slaget, men vi våknet til sol så vi håpet det beste! Nok en gang var vi på stevneplassen ca halv åtte og Katja gjorde seg snart kjent med banen.
Solo var nok en gang sterk på oppvarminga, men Katja jobbet med det. Så var det klart for start og fortsatt var det oppholdsvær om enn med truende skyer overalt.
Det ble en fin, feilfri, runde! Mye bedre rytme enn igår, en mye mer fornøyd Katja også. …og en høyere poengsummen som nesten ga plassering. Bra!
Katja gledet seg til meter’n siden den første runden hadde gått så bra. Men det var lenge å vente og Katja var trøtt. Endelig var det tid for å gå banen og Katja og Lena trasket seg rundt.
Nok en ventepause, men så kunne ekvipasjen entre oppvarminga
about ED. Not one of the main organic risk factors is cialis online transmitted via the spinal cord and the pelvic nerve to the.
. Det så helt greit ut og så var det endelig tid for konkurranse. Katja hadde fortalt meg veivalgene sine og de var fornuftige. Et par litt frekke svinger, men ikke verre enn at det burde funke.
Så var de igang … men … gikk det fort nok? Gjennom videokameraet syntes jeg det så alt for treigt ut, men hun kom da over. Tempo, tenkte jeg uten at det egentllig skjedde noenting
. Og på det syvende hinderet vår det slutt. Alt for liten fremdrift og stopp. Katja tok en liten volte og nå så det ut som om hun ble litt forbanna og ‘husket å ri’. Hinder sju og åtte for nå var det flatt jern og de fløy over. Men fire feil ble det of ingen omhopping.
Ny, liten nedtur det, men med en sliten Katja som ‘glemte’ å ri går det an å gjøre noe med. Noen ekstra timers søvn før søndag og en skikkelig pep talk før start burde gjøre susen i morgen!
Postet med WordPress for Android.
