Ok, det ble ikke så mye live-oppdatering fra helgene L-stevne på Kongsvinger, men her følger et utfyllende og detaljert referat.
Fredag 31. mai.
…begynte selvsagt med forsinkelse fra jobben. For min del forplantet dette seg utover ettermiddagen slik at avreisen fra stallen ble nærmere halv seks enn planlagt ved firetiden.
Heldigvis var begge ponniene trimmet og alt utstyr klart så da jeg dukket opp med hestebil og campinvogn i stallen på Kubberød gjenstod stort sett bare å laste alt stashet og ponnier på bilen, vri om tenningsnøkkelen og peile seg inn på korteste vei til Kongsvinger.
Turen gikk unna på omtrentlig to og en halv time og rundt åttetiden trillet ekvipasjen inn mellom teltstallene ved toglinja. Heldigvis hadde Glomma sunket og tatt med seg den meter’n med vann som hadde dekket hele stevneområdet bare noen dager tidligere.
Med ponnier og dertilhørende utstyr vel plassert i stallen var det å finne en egnet plass til campingvogna som skulle være vårt HQ de nærmeste par dagene. Det gikk greit og etter litt knoting og et par telefoner hadde vi strøm i vogna også og middagen sto snart på bordet.
Vi hadde håpet på en tidlig kveld, men klokka viste seg nærmere ett på natta før lyset ble slukket og øynene lukket.
Lørdag 1. juni
Undertegne sov ikke så godt den natten, så det var helt greit at Katja og Brita tok ansvar for morgenfôringen. Men etter et par kruttsterke kaffe fikk jeg til slutt til dels bukt med trøttheten og jeg kunne begynne å virke. Det hjalp godt på med frokost også… og et kjøleskap som virket.
Ponniklassene startet som vanlig først så det var ingen tid til lange utskeielser ved frokostbordet. Derfor befant vi oss om ikke lenge i stallen igjen. Det var på tide med ponnienes morgenstell. Heldigvis var det ikke så mange gule flekker som måtte fjernes, så det hele gikk temmelig greit. Snart var begge klare og vi tuslet pent og rolig bortover mot ridebanen.
Her var det full fart med ryttere og ponnier overalt og snart var det Katjas tur til å enter oppvarmingsbanen; først med Broad Way. Han var som vanlig ganske propell og ikke helt enkel å ha med å gjøre. Det er helt normalt for ham, så ingen var spesielt bekymret for det. Det pleier å gå bedre på banen hvor det ikke er så mye annet enn hinderne å bry seg om
drug-induced prolonged erections and painful erections. viagra the time) Sometimes.
.
Dermed var de klare for LA og de satt i gang. Bedømmingen var i feil og stil. Ikke Katjas favoritt, men sikkert en grei forberedelse til 1. avdeling i OBAS’en som også gikk i samme bedømming. Kort oppsummert ble det en forholdsvis dårlig runde. Ekvipasjen fant egentlig aldri ordentlig fram til rytmen, og i tillegg ble det et (unødvendig) riv. Vel, greit nok. Vi satset på at litt av pepper’n var borte og at MB-runden ville gå bedre.
Så var det Solos tur. Hun var ikke helt seg selv på oppvarmingen. Småtrippet litt foran hinderne og … nei … som sagt ikke helt seg selv
. Hun var ikke helt seg selv på banen i LA heller. Det ble en smårotete runde nok en gang. Til og med en bom falt og Katja var enig med seg selv om at hun hadde ikke ridd godt hun heller. Her måtte vi en liten runde innom tankeboksen og sjekke ut hva som måtte forbedres i neste runde.
For BWs del var det å ikke ‘plukke’ for mye og finne rytmen og steget. Solo måtte ris MYE mer fram slik at hun fikk sitt nødvendige grunntempo og flyt. Da burde det gå bra.
I OBAS’ 1. avdeling – som gikk i MB – var det nok en gang BW som var først ut. Nå gjaldt det å komme inn i flytsonen så fort som mulig og han var litt bedre på oppvarmingen. Vi satset på at dette ville gjelde ute på banen også.
Joda, det ble en bedre runde, og denne gangen kom de seg feilfritt gjennom. Fortsatt litt ‘plukkin’ her og der og litt ute av timingen enkelte steder, noe stilpoengene – 69 – også reflekterte, men de var feilfrie og kvalifisert til finalen.
Så var det Solos tur og etter en litt bedre oppvarming denne gang var ekvipasjen klar til dyst. Det begynte bra. Godt grunntempo og Katja virket fokusert. Men etterhvert skjedde det noe. Vet ikke helt hva, men det var som om det ikke gikk fort nok, det virket noe nølende. Heldigvis er Solo en grei ponni som ikke ønsker å rive og på et par, tre av hinderne var det helt tydelig at det var Solo som reddet dagen, ikke Katja. Det ble til slutt en feilfri runde, men den var ikke så mye å skryte av rent ridemessig. Skjerpings!
Lørdagen kort oppsummert….
Greit nok, men heller ikke mer. Det er mye å gå på før søndagens starter. Katja må «skru på riktig bryter» for hver ponni. Solo må ris FRAM og ha et godt grunntempo. Broad Way må få lov til å gå mer som han vil, ikke plukkes for mye på. Klarer vi dette kan dette bli bra!
Søndag 2. juni
Undertegne sov som en stein hele natte og siden jeg hadde kastet inn fôringshånkledet (?) på lørdag, var det jeg som måtte tusle avgårde til teltstallene for å foreta frokostfôringen på søndag. Helt greit det på en så fin sommermorgen.
I dag var det den store dagen med begge ponniene kvalifisert til OBAS-finalen. Planen var å starte Broad Way i en LA-klasse før finalen for å få ut litt futt, for deretter å gå for null-runder og omhopping i finalen, MB+5.
Sin vane tro var BW en smule tjo og hei på oppvarmingen. Det var også til tider småkaotisk på oppvarmingsbanen og det gjorde ikke sitt til at han ble enklere å ri. Men vi håpet at ting roet seg ned når det var klart til dyst og ekvipasjen hadde sprangbanen. …og det gjorde det. Mye bedre rytme i dag og en fin og feilfri runde ble det. Ikke noen kanontid, men nok til å klokke inn til plassering!
Det var fint å få en god start på dagen. Da får man nervene mer på plass og skuldrene litt lavere, og det var fint for nå var det klart for «alvoret»; finalen i OBAS-cup’en med alle mosserytterne kvalifisert!
Katja og BW var den aller første ekvipasjen ut og de fant et godt tempo og en fin rytme. Et par lette touch var det, men bommene ble liggende og hinder etter hinder ble passert. Dessverre kom Katja litt for nærme på det nest siste hinderet og det falt en bom. Ergelig, men hun hadde en ny sjanse med Solo. Dessverre falt det èn bom for både Birgitte og Vilde – de to andre mosserytterne – også.
På oppvarmingen med Solo var tingene tilbake til normalen igjen. Solo var seg selv og Katja var klar til innsats. Borte var nølingen og den dårlige rytmen fra i går. Solo *ville* over og beviste dette med god klaring over alle hindre. Selv i en kombinasjon hvor ekvipasjen var ute av balanse skortet det ikke på viljen til Solo og de kom godt over. Det ble feilfritt og ekvipasjen var klar for omhoppingen!
Sommerfuglene var på plass i magen min mens Katja forholdt seg ganske rolig – hvertfall utenpå – da det nærmet seg hennes tur. Jeg inntok plassen på «pressetribunen» med videokameraet i skuddposisjon og så var de i gang! De fant fort rytmen og det gikk fint over de første hinderne som så temmelig makset ut. Inn mot en gigantisk okser ble det litt kluss. Litt feiltiming med en halvparade og Katja mistet steget. Det blel verken fugl eller fisk, Solo kom for nærme og stoppet inni hinderet. Katja roet ned mens hinderet ble bygget opp igjen, og så fikk de nytt klarsignal. Denne gangen satt halvparaden og Solo fløy over! Det fortsatte hun med og på omhoppingens aller siste hinder hoppet Solo i høyde med toppen av hinderstøttene, omtrent 150cm!
De var i mål, og på tross av den lille stoppen holdt det til en super 4. plass totalt! Gode poeng i cup’en og nye rankingpoeng. Katja var kjempefornøyd.
…og mere er det vel ikke å si annet enn at nå har vi erfaring fra vår første OBAS Cup og skal bruke den for alt den er verdt i cup-startene fremover. Vi er optimister!
Videoer finner du i videogalleriet og bilder i bildegalleriet.
