I november i fjor – da Pop-Corn var godt i gang igjen etter rekonvalesensen og opptreningen etter kissing spines inngrepet – klarte han å «leke» på seg en seneskade. 😪 Stokk halt og umiddelbar bokshvile. Vi kom fort i gang med behandling, men seneskader tar tid, lang tid, og vi beregnet fort minst et halvt års tid på sidelinjen.
Heldigvis responderte han bra på behandlingen hvor både Biolight og sjokkbølger var en del av opplegget
such as premature ejaculation, anorgasmia and lack ofcultural, social, ethnic, religious and national/regional sildenafil dosage.
. I tillegg til fire ukers bokshvile for deretter å rusle rundt på begrenset plass ute i en sykepaddock.
I mars, eller var det i slutten av februar, ble han friskmeldt av vår veterinær og vi kunne så smått begynne på den møysommelige opptreningen igjen. Vi bestemte å jobbe bare fra bakken de første månedene og slik ble det. Utallige runder i lonsja stort sett med Equiband og sakte, men sikkert begynte PC å bygge både muskler og skaffe seg en viss form for kondis.
Det ser ut som om tålmodigheten og alle de små detaljene i hverdagen har lønnet seg for nå begynner det å komme seg. Katja har ridd han en håndfull ganger nå de siste par, tre ukene og fra å være småtreg og stiv i bevegelsne ser det nå ut til å løsne!
Framdriften har kommet tilbake og det ser ut som om han liker å jobbe igjen. Ja, han begynner å ligne på den hesten vi kjøpte for nesten tre år siden!
Nå skal det ikke selges ett eneste skinn før en hel flokk bjørner er skutt, men en viss form for optimisme må vi ha lov til å føle. Nå skal vi fortsatt ta det skritt for skritt og ikke forsere noe som helst. Fortsatt blir det mye jobbing fra bakken, Equiband’et fortsatt et viktig verktøy i hverdagen, fokus på Equibodybalance for Rehab, prehab og en holdbar hest. Så krysser vi fingrene for at det skal holde!
Det så hvertfall bra ut i dag!
