Som nevnt i en annen bloggpost her på Equus AERIALIS, satt vi et ganske hårete mål for Pop-Corn etter operasjonen. Vi tenkte optimistisk og slo til med følgende:

Vi hadde som mål å få Pop-Corn tilbake og starte et stevne i løpet av året!

 

Så langt fra plankekjøring man kan komme, men med dette som gulerot der framme i det fjerne startet vi rehabiliteringen allerede dagen etter inngrepet. Dette skulle vi klare!

Pop-Corn og Katja varmer opp
Pop-Corn og Katja varmer opp

Så det var med tusenvis av sommerfugler på plass i magen jeg entret tribunen for å filme grunnomgangen på gårsdagens stevne. Pop-Corn var rusten på treningen på tirsdag, men i løpet av timen fikk han ristet av seg det verste. Oppvarmingen gikk fint den også, men nå var det alvor (?)

Jeg hadde som vanlig ønsket Katja og Pop-Corn lykke til og bedt dem gå inn på banen og ha det gøy. Så da sto jeg der da, med mobilkameraet rettet mot ekvipasjen som travet rolig rundt. Et godt tegn. Pop-Corn virker rolig og avslappet, men fokusert. Aldri feil det.

..og så er de i gang
..og så er de i gang

Så var det Katjas tur og ekvipasjen fikk startsignalet fra dommerboden. Jeg hadde forlengst begynt å filme og med det ene øyet på ekvipasjen på banen og det andre på ekvipasjen på mobilskjermen starter det hele. Inn mot første hinder og … over. Ingen problemer.

Så en lang og vid høyresving hvor Pop-Corn etterhvert fikk rettet opp galoppen og så bar det godt over de to neste hindrene også. Fortsatt så det positivt ut. Pop-Corn var ivrig, men regulerbar og der var de jammen over det fjerde hinderet også!

Ivrig og fokusert
Ivrig og fokusert

Joda, det holdt helt inn. Bommene ble liggende og Pop-Corn satt en feilfri grunnomgang. Ja, det så faktisk veldig bra ut, ikke minst ut fra de rådende forutsetninger.

Katja var også strålende fornøyd og smilte om kapp med det stort sett alltid nærværende støtteapparatet. Det falt nok noen bører fra dertil hørende skuldre akkurat da. Pop-Corn var gjennom etter en fin runde og hvor Katja hadde en god følelse. Og ikke nok med det. De skulle ut i omhopping! 🙂

Fint å være tilbake igjen!
Fint å være tilbake igjen!

Så jeg måtte nok en gang inn på oppvarmingen sammen med ekvipasjen. Med en grunnomgang innafor, var det ikke nødvendig med så mange sprang nå

YESshould be carefully monitored. How to get viagra.

. Bare å holde Pop-Corn i bevegelse og et kontrollert sprang rett før de gikk inn.

Nok en gang klatret jeg til topps på tribunen og gjorde meg klar til å filme. Inne på banen red Katja og Pop-Corn rundt, fokuserte på omhoppinger en og ventet på startsignalet.

Der peip det, og så bar det i vei igjen.

Skal ikke gå noe særlig i detalj. Det gikk veien denne gangen også. En fin og kontrollert runde hvor Pop-Corn hoppet elegant over alle hindre. Feilfritt igjen altså og klare for den siste omhoppingen. Ja, du leste riktig. To omhoppinger.

Oooops, den applausen kom litt brått på!
Oooops, den applausen kom litt brått på!

I den siste omhoppingen var det fem ekvipasjer. Katja og Pop-Corn var nest siste ekvipasje ut og strategien var klar. Ve var ikke her for å grise-ri for å vinne. Nei, vi hadde fokus på den gode følelsen og ikke minst at Pop-Corn skulle få en god opplevelse på sprangbanen.

Katja la derfor ut i det samme kontrollerte tempoet som i de tidligere rundene. Så lenge den gode var på plass fikk det heller være så som så med tiden. Og godfølelsen innbefant seg igjen, den. Pop-Corn gikk som ei klokke og nok en gang ble bommene liggende. Feilfritt igjen!

…og det var det viktigste. Følelsen, den gode følelsen man får når tingene stemmer. Tror Pop-Corn hadde godfølelsen også for han virket ivrig, glad og fornøyd.

Flinke gutter ruller seg!
Flinke gutter ruller seg!

Nå kunne vi senke skuldrene for det var ingen tvil om at dette var en form for ilddåp. Vi har vært gjennom mye med Pop-Corn den siste drøye året, og selv om vi håpet og trodde at stevnestarten skulle gå bra, hadde vi definitivt ingen garantier. Men det holdt altså.

Vitror at vi nå kan si at Pop-Corn er tilbake og at rehabiliteringsperioden er et tilbakelagt stadium. Nå ser vi framover og satser på prehab istedet. Hvor langt vi kommer vet vi ikke, men noen målsettinger har vi. Bare å krysse fingrene for litt flaks, men mest for at vi gjør de riktige tingene. Der tror jeg vi skal klare, for er det én ting som er sikkert så er det at vi i løpet av det siste året har lært mye som vil hjelpe oss i vårt hestehold videre

Følg gjerne med på reisen!

 

Del gjerne!

ta kontakt

Legg inn navn, e-postadresse og din henvendelse. Vi kommer tilbake til deg så snart vi kan!

Personvern

Equus AERIALIS benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
For å lese mer om bruken av disse samt hvordan fjerne eller blokkere, les vår policy ang. informasjonskapsler.

Vi jobber med å oppdatere vår side om personvern slik at alt er i henhold til det nye datadirektivet, GDPR. Kort oppsummert kan vi si at vi i tillegg til cookies, ikke samler inn andre data enn de du eventuelt legger inn i et kontaktskjema. Dette for å kunne komme tilbake til  deg ifm. henvendelsen din.