Vi skriver 26. november og med stummende mørke fra fire om «eftan» er vi definitivt inne i den mørke årstiden. Sesongen er på hell og mye taler vel egentlig for at dette var siste oppvisning for i år… eller?
For oppvisning ble det hvertfall. Katja og Baggis var påmeldt i 130, men den klassen utgikk dessverre på grunn av for få startende. Ok, da fikk det bli 120 istedenfor.
Et godt stykke ut på ettermiddagen styrte vi derfor metall-ekvipasjen over kanalbrua og ut på Kubberød for sesongens siste (?) start. Baggis gikk rett på henger’n og sto og halvsov der mens vi ventet på vår tur
. Den kom og snart var både hest og rytter klare.
Puljevis oppvarming er ikke det festligste verken Katja eller Bagatell vet om, men face facts og få det overstått
patient able to resume the exercise of sexual activity? IfHigh Risk • Unstable or refractory What is sildenafil citrate?.
. Og med bytte av klasse var vår ekvipasje første startende i klassen. En eller annen blåste i fløyta som indikerte startsignalet og de var i gang.
Man får ikke med seg alle detaljene på en liten videokameraskjerm, men så vidt jeg kunne se var dette nærmest full kontroll. Joda, våken Baggis, men ikke mer enn normalt og selv om hesten er av det mindre slaget er det sjelden noe problem å nå fram.
Spot on på alt i grunnomgangen og så et lite tramp på gassen for større fart i omhoppingen. Mer eller mindre spot on her også, akkurat frekke nok rideveiet og alle bommer ble liggende. Ekvipasjen krysset mållinja og hadde satt standarden.
Ingen av de andre helt feilfrie klarte å matche tiden så det betød en ny rød, hvit og blå sløyfe i samlingen! En helt grei måte å runde av sesongen på.
…og hvis jeg ikke husker heeelt feil har faktisk Baggis ikke hatt ned en eneste bom i år!
