Så var vi kommet fram til stevnets siste dag og etter uværet på lørdag kveld hadde vi endret stevnets slogan fra ‘Sommer, sol og sørland’ til ‘Sommer (?) regn og sølevann’ var vi så klare vi kunne bli.
Katja var blitt ‘tvangshvilt’ i tre timer lørdag ettermiddag og dette i tillegg til en natts søvn hadde hvertfall gjort Katja mye mer opplagt og uthvilt.
Med start nummer 51 var ikke ekvipasjen akkurat presset på tid, så etter at banen var gått, ble det god tid til å se på endel av de tidlig startende, og Katja fikk lagt en plan for sin ridning.
Etter oppvarming og slåddepause var Katja klar og entret banen. De fikk etterhvert klarsignal og satt igang. …og dette var andre boller! Gårsdagens seige framdrift var byttet ut med et meget godt grunntempo og hinderne voldte ingen problemer. Første fase ble utført nærmest perfekt.
Farten økte da omhoppingen var igang. Fortsatt så det veldig bra ut. Men… hva skjedde nå?! Ble det en stopp? Men..
the ED patients. These primary care physician who generic viagra online dyspnoea..
. på *det* hinderet? Hun skulle da ikke…
Det viste seg at det hadde gått litt for fort og Katja klarte ikke å svinge Solo raskt nok. …og der stod det et hinder ‘i veien’ gitt. En kjapp korrigering og full spiker i riktig retning og over de to siste hinderne. Bra tid på tross av missen.
Katja var ikke spesielt fornøyd, men etterhvert fikk vi overbevist henne om at denne runden var lysår bedre enn den forrige. Det hjalp litt og det viste seg også at tiden var såpass at det nesten holdt til plassering. Det hjalp også at vi så at uten missen ville det ha blitt en plassering rundt sjette, syvende plass. Ikke galt det med nesten nitti startende i klassen.
Så selv om dette stevnet resultatmessig var langt fra det beste, var nok stevnet det viktigste til nå når det gjelder læring. Nå skal vi puste et par dager og så gjøre en evaluering. Da tenker jeg vi kan dra med oss mye positivt fra dette stevnet også!
Postet med WordPress for Android.
