På den første dagen i det nye året, etter å ha vært i stallen selvsagt og tatt hånd om Baggis og Hugo, pakket vi baggene, lastet dem inn i bilen og satt kurs for Meltvedt New Forest Stutteri for å besøke Fia og Solo igjen. Denne gangen var vi ikke på noen snarvisitt. Neida, hele helgen skulle vi være der og jobbe med Fia.
Jobbe i dette tilfellet kan kort oppsummeres med ett ord: håndtering.
Det er veldig viktig for unghesten – i tillegg til å leve hestelivet selvsagt – å bli håndtert, å bli vant til å omgås og bli trygg på mennesker. Det er ingen tvil om at menneskene på Meltvedt allerede har lagt ned tid og arbeid i dette, men nå var det vår tur i noen dager. …og i tillegg til at Fia blir vandt til å bli håndtert styrker dette også hennes bånd til oss.
Utpå kvelden var vi på plass, fikk pakket ut og så var det fredagspizza. Gode og mette gikk vi ut i stallen og hilste på både Fia og Julie. De var i full gang med kveldsmaten som bestod av silo og kraftfôr, og det tror jeg funker for Fia hadde vokst greit siden forrige besøk for bare et par uker siden. Gulrøttene vi hadde med falt i smak også!
Så var det på tide å muffe puta og gradvis få tilvendt kroppen en mer normal døgnrytme igjen.
Lørdag morgen og kvikksølvet på vei mot de blå. Med frokosten unnagjort begynte vi med stallarbeidet. Fram med møkkagreip og kost og mens Fia og Julie lekte i luftegården utenfor ble boksene møkka og stallgangen feiet. Det ble ganske så fint etterhvert. Til slutt var det å fylle opp med mere kraftfôr og silo slik at alt var klart til hestene kom inn igjen.
Så var de på plass i stallen og vi kunne begynne å jobbe eller håndtere hvis du vil. Første trinn på programmet var å gjøre Fia komfortabel med å bli tatt på nedover beina. Vi starter med å kløog klappe henne på nakke, hals og kropp for deretter sakte å jobbe oss nedover beina. Dersom hun trakk seg unna skulle vi bare starte på nytt øverst igjen og gjenta prosessen til Fia ikke lenger reagerte.
Det gikk egentlig ganske greit og etter hvert lot Fia både Katja og meg ta henne helt ned til hoven på alle fire bein. Da var det på tide å ta en pause for selv om det kanskje ikke høres særlig slitsomt ut for hesten, så er det faktisk det. Ikke fysisk, men mentalt. Så vi gikk ut av stallen og lot Fia få en laaang pause.
Mens Fia pauset og Katja zappet på TV’n tok jeg meg en tur til Biltema og oppgraderte vinduspusserne på bilen.
Så var det tilbake i stallen igjen hvor vi gjentok prosedyren med å klappe og klø Fia nedover beina. Nå gikk det greit og etter hvert var tiden inne for å forsøke å løfte beina til Fia. En helt essensiell øvelse for et greit hesteliv framover. …og mye lettere å jobbe med hos en liten, håndterbar hest framfor en uoppdragen fullvoksen en. 😉
Med kyndig veiledning fra Vetle skulle jeg få æren av å løfte ett av forbeina. Jeg stilte med opp ved siden av Fia og jobbet meg nedover beinet. Da jeg var kommet helt ned tok jeg tak rundt pipa, lente hofta inn mot hesten og løftet. Det tok kanskje et par sekunder og så lot Fia seg overtale og lot meg løfte beinet hennes, helt opp.
One up, three to go!
…og det var bare å fortsette. Fia var samarbeidsvillig hun og både Katja og jeg fikk etterhvert lov til å løfte alle beina. OK, det gikk kanskje ikke like perfekt hele tiden, men med den riktige teknikken må jeg si at det gikk ganske så bra. Det var viktig å huske på et par, tre ting. Det er viktig å løfte beinet helt opp. Da har føllet minst kraft i det og det kan holdes rolig i posisjonen helt til føllet slapper av. Da føllet er avslappet holder man beinet oppe i et par sekunder til og så setter man det ned. Det er også viktig å gjøre sitt ytterste for at føllet ikke klarer å sette ned foten før det er rolig og det får lov.
Dette gjelder selvsagt både for- og bakbein
being asked by their doctors about sexual functioning.- if patient is on nitrate therapy, stop How long does sildenafil last?.
. I tillegg er det viktig å stå i en slik posisjon at føllet ikke treffer om det skulle sparke. Dette gjelder spesielt for bakbeina, for selv om føllet ikke er så stort, vil et spark definitivt merkes!
Dette synes kanskje ikke ut som en anstrengende øvelse, og rent fysisk er det vel heller ikke det. Men for føllet er det en ganske krevende mental greie. Derfor er det viktig å ikke holde på lenge og gi seg mens leken er god. Da sitter føllet igjen med en positiv følelse og at dette faktisk ikke var så farlig.
Derfor holdt vi ikke på med dette for lenge om gangen. Det ble lange pauser (og sport på TV’n) mellom hver gang, men vi rakk vel et par tre økter i løpet av lørdagskvelden før vertskapet bød oss inn på lørdagsmiddag, kortreiste kotletter!
Etter en god natts søvn våknet vi til en snøhvit søndagsmorgen og etterhvert dukket også frokosten opp på bordet. Fyr i ovnen ble det også og etterhvert ble det god lunk på kjøkkenet. Søndagen ble stort sett bedrevet som dagen før
. Etter at føllene var sluppet ut gjorde Katja og jeg stallarbeidet og møkket en haug med bokser og feiet noen kvadratmeter stallgang. Etter en stund tok vi følene inn igjen og kjørte noen nye økter med beinløfting. Akkurat som dagen før gikk det meste fint. Fia var nok en gang samarbeidsvillig og lot oss løfte både forbein og bakbein gjentatte ganger.
Vel…. nå skal det jo sies at under den siste økten var det tydelig at Fia nok både var litt sliten og lei og sa i fra på hestemåten at nå var det nok trening for denne gang. Vi passet derfor på å få en positiv avslutning på den siste økten og i belønning fikk Fia en stor vending gulrøtter. Da var alt greit!
Så var det snart på tide å vende nesa hjemover igjen etter en begivenhetsrik helg på Meltvedt. Både Vetle og vi var fornøyde med hva som var oppnådd og båndene mellom Katja og Fia er knyttet ennå tettere. Tipper dette blir spennende framover også!
