Salsjekk

Her om dagen var plan A å sementere vårt stamkundeforhold med Norsk Salsenter ytterligere. For helt siden vi hadde (Hultbackens) Tanja har vi benyttet oss av kompetansen til Kari-Anne ved senteret til å finne fram til den beste salen for både ponni og rytter. Noen kombinasjoner har vært enkle mens andre har vært en større utfordring. Men felles for alle har vært suksess.

Defror trengte vi ingen betenkningstid da vi skulle tilpasse sal til Bagatell; en snartur til Sokna og Norsk Salsenter.

Vi kjøpte Bagatell uten utstyr og håpet på at hvertfall én av salene i heimen kunne passe sånn nogenlunde. Bagatell er en liten hest, og det var med håp i blikket vi la Broad Ways sal på henne for første gang. Og så vidt vi kunne se var den faktisk ikke så halvgærn. Det virket som om den lå jevnt og godt og i balanse uten tydelige punkter med feil trykk. Da Katja steg opp og begynte å ri virket det også greit. Heller ikke Katjas trener sa noe på den og da har vi brukt den siden.

Men det er billigere å forebygge skadet enn å behandle dem. Derfor sto altså et besøk til Salsenteret på planen i løpet av året. Alltids greit å få en vurdering av fagperson også.

Så derfor lastet vi Baggis inn på bilen og la i vei mot Sokna. Hesten sto som en påla hele veien, og etter ca to og en halv time snek vi oss opp og ned de siste glatte bakkene og svingte inn på parkeringsplassen foran senteret. Inne var en annen kunde snart ferdig så vi kunne bare lose Bagatell inn i en av de ledige boksene. Der kunne hun vente til det var vår tur.

Tiden i venteboksen gikk fort og snart var det vår tur. Mens Kari-Anne tok de vitale målene fortalte vi litt om hesten og at vi til nå hadde brukt Broad Ways sal på henne og at vi håpet fortsatt å kunne gjøre det uten å gjøre endringer på saln før BW var solgt.

Det så slett ikke umulig ut. Vi la på salen og ved første øyekast så det bra ut. Kari-Anne begynte så å sjekke detaljene og de så ut til å være innafor de også. Siden Bagatell har et ganske kort salleie hadde det muligens vært optimalt for henne med en noe kortere sal, men da fryktet Kari-Anne at Katja fikk en sits som gjorde at vinninga gikk opp i spinninga. Nei, Broad Ways sal så helt grei ut uten rytter. Nå var det på tide å begi seg ut i ridehuset for å se om alt var like greit med rytter i salen.

Først gikk det pent og rolig i skritt, og så vidt jeg kunne se, virket salen fortsatt bra. Kari-Anne var for så vidt enig, men ville gjerne ha Katja en ørliten smule mer forover i overkroppen. Katja ble bedt om å trave. Da løftet Bagatell ryggen og dermed ‘tippet’ Katja også litt framover. Det så enda bedre ut, men fortsatt ville Kari-Anne ha henne enda en grad fremovet.

Jeg foreslo å forsøke å bygge opp salen en bitteliten centimeter i bakkant med et bandasjeunderlag eller noe for å se om det ga noen ytterligere effekt. Som sagt så gjort og da Katja travet videre var Kari-Anne fornøyd. Nå stemte det. Katja kjente også at hun fikk en bedre sits og mente også at Baggis gikk enda mer avslappet og uanstrengt.

Økten i ridehuset var over og Kari-Anne tok salens stopping nærmere i øyesyn

. Hmmmm…. Hun trodde ikke det var så lurt med omstopping da hun var redd for at stoppen da ville bli for hard. Men kanskje det ville funke med en gél-pad? Vi forsøkte, og joda, ettet litt ’tilklipping’ var ting på stell. Med pad’en lå salen veldig bra og den gir også mulighet for å kunne variere.

Vi var fornøyde. Salen var helt grei den, og med pad’en nærmest perfekt. Dette var gode nyheter for bankkontoen også da den slapp å slankes ytterligere da vi kan bruke salen vi allerede har!

Så da var det bare nok en gang å takke og bukke for hjelpen fra Kari-Anne, laste Baggis på bilen igjen for deretter å kjøre tilbake til stallen hvor Bobby ventet på sin økt.

Her følger noen flere bilder fra saltilpassingen…