En STOR Bagatell

Så var dagen kommet. Katja og Bagatell skulle starte sitt aller første stevne og tidlig en strålende høstmorgen ble kursen staket ut mot Askim og D-stevnet der.

Hestebilen var fortsatt på verksted med vondt i bremsene, men heldigvis var det plass til oss på henger’n til Caroline som også skulle starte på samme sted og de samme klassene med èn av unghestene på stallen.

OK, forutsetningene våre var kanskje ikke av den optimale sorten. Ekvipasjen har ikke vært på en eneste trening sammen, men bare operert hjemme på egenhånd. Et par ganger har vi satt opp noen enkle hindere for å forsøke å hoppe litt og en og annen bakketrening med bommer har vi også gjennomført. Men bortsett fra dette kan nok ikke ekvipasjen skryte på seg særlig rutine sammen. Men vi vet at Bagatell har gjort sine saker bra i Sverige og Katja har jo også hoppet noen sprang oppigjennom, så vi satset på at 90cm og en metersklasse skulle være innafor.

Dagens målsetting var å ha en god opplevelse og begynne å lære Bagatell å kjenne på stevneplassen; både for rytter og støtteapparat.

Etter å ha kost oss i det flotte høtsværet begynte tiden å nærme seg for å losse hestene av hengeren og finne fram seletøyet. Om litt var alt klart for oppvarming utendørs. Etterhvert ble det også klart for puljevis oppvarming innendørs og etter å ha «kåla» litt på et par, tre sprang over krysset begynte Katja og Bagatell å finne flyten og det så egentlig ganske greit ut.

Så var det Katjas tur til å gjøre seg klar og inn på banen bar det. Etter at dommeren var hilst på gikk klarsignalet og så var de i gang i 90 cm. Opp i tempo og Bagatell så våken ut. Over det aller, aller første stevnehinderet og videre på et bøyd spor inn mot hinder nummer to. Katja ga sjenkel og Bagatell reagerte prompte! …og litt i overkant! Faktisk såpass at Katja bommet helt på hinderet og måtte legge inn en aldri så liten volte. Men etter å ha justert sjenkeltrykket noe ned kom de på på nytt og da gikk det bedre. Det så ut som om fort fant både flyt, rytme og tempo og traff vel sånn nogenlunde på stegene også. Plutselig var de  gjennom og bortsett fra volten var det egentlig en ganske fin runde. Katja var fornøyd og konkluderte med at det nok stemte at Bagatell var betydelig mer våken og alert på stevneplassen.

Om de var klare for meter’n? Jepp!

Men det var lenge til start, så vi lot hestene få både mat og vann før de fikk slappe av litt på hengeren igjen. De tobeinte benyttet sjansen til å støtte Askim Rideklubb med innkjøp av mat og drikke i kiosken mens vi pratet om løst og fast og kiket på de andre som red.

Så dro det seg til igjen og det var nok en gang på tide å sale på. Først litt enkel oppvarming ute igjen i skritt, trav og lett galopp og så bar det på nytt inn i ridehuset til puljevis oppvarming igjen. Denne gangen var det rett på sak og Bagatell hoppet fint. Det så bra ut og Katja gledet seg til å komme igang.

Katja og Bagatell ble ropt inn på banen og jeg stormet (?) opp på tribunen med videokameraet klart. Alle var klare, Katja fikk opp dampen og så bar det i vei. …og det gikk veldig bra. Rytmen og tempoet var der og det ene hinderet etter det andre ble passert med god margin. Det så ut som om både Katja og Bagatell virkelig koste seg for her var det full kontroll og det så pent ut også. Ikke dumt det når vi snakker feil og stil.

Helt inn holdt det og det var en strålende fornøyd Katja som kunne gi Bagatell et par velfortjente klapp rett etter at målstreken var passert. En flott rune var det faktisk!

Jeg hadde en ørliten mistanke om at det kanskje kunne holde til plassering, for stilen her måtte da være bra…? Så vi salte ikke av Bagatell, men slakket gjorden og mens Katja kikket på resten av rytterne tuslet Bagatell og jeg fram og tilbake utenfor og ventet.

Plutselig fikk jeg øye på Katja der hun kom løpende og ropte på meg. «Du må komme! Jeg skal inn til omhopping!»

Såpass ja! Det viste seg at Katja skule hoppe om tredjeplassen og dersom det gikk var hun kvalifisert til AEG! …og Katja hadde bestemt seg
. Hun skulle satse. Gikk det så gikk det, og gikk det ikke så greit nok. Uansett så ville det bli dårligst femte plass og det var LAAAANGT over hva vi hadde drømt om.

Det var tre ekvipasjer med samme stilpoeng som skulle hoppe om tredje plassen. Omhoppingen gikk på tid og det var nok en aldri så liten ulempe da èn av de andre omhopperne hadde en bitte liten hest som sikkert kunne ris som en ponni

. …og den ble også ridd som en ponni. Rytteren la inn et par veldig tight’e svinger som ville bli vanskelig å kopiere med en hest. Riktignok er ikke Bagatell av det storvokste slaget, men likevel. Det skulle bli litt av en oppgave å slå den tiden.

Men Katja var fast bestemt på å satse; det fikk bære eller briste og da det var hennes tur la hun inn et høyt tempo og klinte til fra start. Og det gikk unna! Men bommene måte jo bli liggende. Ville de det med såpass flatt jern på ny hest? Joda, de lå. Det ene eter det andre. Svingene ble ikke så krappe som den forrige ekvipasjen, men det var tydelig at Bagatell har ganske stor galopp for der de andre hadde gått på åtte steg gikk vår ekvipasje på sju og det siste ble veeeeldig trangt. Heldigvis lå bommene der også. Èn sving og to hindere igjen nå bare. Katja bremset ikke og Bagatell spratt over de to siste hinderne også. Hva var tiden? Var det raskt nok?

Nei!

Det manglet bare to skarve tideler! Så nærme var Katja og Bagatell tredjeplassen og dermed en direkte kvalifisering til AEG!

Det var jo selvsagt ørlitegrann surt der og da, men det hele sett i den store sammenhengen var jo en fantastisk opplevelse. Første stevne, uten en eneste sprangtrening så gikk ekvipasjen dobbelt null og endte opp med en flott fjerde plass!

…og skulle èn av de tre foranplasserte trekke seg fra finalen i AEG, ligger veien åpen for Katja og Bagatell. Det er jo lov å håpe?!!