Ja, la oss like godt fastslå først som sist at det ikke gikk helt etter planen i Rosseland. For første start i Hello Cup ble trøblete og langt fra hva vi hadde håpet på.
Forventningene var på plass og etter en veldig god forestilling i Bærum helgen før hvor BW hoppet virkelig godt var målet å kapre noen Hello-poeng. Slik gikk det altså ikke og her følger en aldri så liten oppsummering.
Logistikken var det ikke noe i veien med. Reisen til Rosseland gikk helt etter skjema og litt utpå fredags ettermiddag var ponnien installert i boksen sin og vi i campingvogna. En liten kveldsøkt ble det også tid til og det meste skulle være greit før lørdagens action.
Værgudene var ikke helt på nett da vi våknet på lørdag morgen, men det finnes etter sigende ikke dårlig vær. Hmmm… Lurer nå litt på det.
Uansett kom nedbøren som regn og ikke snø som i Bærum forrige helg. Det var da ihvertfall noe.
Det dro seg på, og etterhvert som regnet økte i heftighet nærmet det seg start. Det meste var i boks og ekvipasjen var klar for å starte oppvarmingen. …og det var da trøbbelet begynte. De hadde ikke utført mange galloppstegene før de ble vinket inn av stewarden. Ett eller annet var på gang. Etterhvert kom dommeren også og jeg gikk bort for å høre hva som skjedde. Det viste seg at stewarden trodde Katja red med et ulovlig bitt og hadde stoppet henne. Hun hadde også tilkalt dommeren for å få en avgjørelse
• The majority of patients assessed to be at low or viagra generic every patient receiving treatment for ED. The goals of.
. Etter en del diskusjon kom de fram til at Katja fikk ri klassen, men uansett var oppvarmingen ødelagt og startforberedelsene i dass.
Det bar runden også preg av. Ingenting stemte og alt ble bare tull. De kom seg gjennom, men resultatet var ikke akkurat mye å rope hurra for, så da gjorde vi heller ikke det.
Jeg skal ikke påstå at Katja var i perlehumør når hun var ferdig, så hun fikk litt tid for seg selv. Når humøret var blitt litt bedre bestemte vi oss for å sjekke det hele nærmere. Vi finleste reglementet, men fant ingen ting som kunne tyde på at bittet var ulovlig. Jeg var også i kontakt med hoveddommeren og fikk klarlagt at så var tilfelle, men at stewardens inngripen var etter boka og en eventuell protest ville bli avvist.
Vel, vi innrettet oss deretter, men noterte med store bokstaver i permen for erfaringer at ved neste korsvei skulle Katja ri mens ansvarlig person ta praten med steward og dommer. …og be om lengre tid til oppvarming.
Vi avsluttet lørdagen i med mexi-mai i hyggelig selsksp med Birgitte og hennes reisefølge.
Søndagsmorgenen møtte oss med et ørlite håp om opoholdsvær og etter litt fram og tilbake var planen å starte LA og eventuelt også MB. Det betydde en litt tidligere morgen enn vi i utgangspunktet hadde tenkt oss, men slik ble det nå altså.
Det dro seg til nok en gang og bevæpnet med en ny strategi for oppvarmingen var vi i gang. Men ting stemte ikke helt. BW var ikke helt seg selv og Katja slet med å finne stegene. Heldigvis satt den siste høye rekk’en bra og så var alt klart for LA. Jeg løp opp på ‘filmplassen’ mens ekvipasjene fant veien inn på banen.
Det begynte ganske greit, men selv gjennom kameraet så jeg at det var noe som ikke stemte. Rytmen kom vel egentlig aldri helt og det ble et kjemperiv på muren. Det ble med det ene rivet, men Katja var klar etter målpassering. Ett eller annet var galt; føltes ut som om kanskje det kunne sitte en låsning i bakparten? Det var en enkel avgjørelse å ta å stryke ekvipasjen i MB og heller gå for en aldri så liten sjekk og eventuell behandling så snart som mulig.
Så dermed brøt vi leir og satt om litt kursen hjemover igjen etter et stevne som nok ikke kom til å gå inn i historien som det mest vellykkede.
—
Noen dager etter stevnet fikk vi bekreftelsen på Katjas mistanker. Det satt et par låsninger i krysset og bekkenet. BW fikk behandling, massasje og et par, tre dager fri, og på første trening etter påskeferien virket ting tilbake på plass igjen. Nå sikter vi mot Drammen Spring Tour!