Ny dag og nye muligheter!
…og vi kunne faktisk ligge å dra oss langt utover. Det vil si etter at BW hadde fått frokosten sin sånn ved sjutiden. Vi sto nå opp etterhvett begge to og etter å ha vært en snartur innom sekretariatet og rettet opp en aldri så liten feil i startlistene (Katja var nemlig satt opp som 2’er ponni!:-)) ble det frokost på de med bare to bein også.
På sprangstevner blir det fort mye venting. Så også i dag, men med campingvogna på stevneplassen og snylting på noens trådløse nett går det greit å vente. Katja brukte litt av ventetiden til ri BW. Både for å «kjenne» litt på hvordan han kjentes ut og slik at han fik komme ut av boksen og få rørt litt på seg.
Tiden gikk og litt etter litt begynte det å dra seg til mot start
. Men først skulle NM-banen både bygges og gåes. …og det var litt av en bane! Her var det mange utfordringer og plenty å bryne seg på! Vanskelige avstander, kompliserte linjer og ikke minst høye og vanskelige hindre. Eller hva sier du om en tre-kombinasjon med trippelbar som a-hinder, rekk som b-hinder og oxer som c-hinder. Og som om ikke det var nok; ett steg og to steg. Ikke mye å gå på før b-hinderet, nei!
Jeg sa til Katja at det var lov til å stå av, men det var visst ikke noe alternativ.
Oppvarmingen fungerte bra, veldig bra faktisk. BW hoppet som bare det, stegene satt og rytmen var der. Det så faktisk lovende ut, men enkelthinder er enkelthinder. Inne i hallen ventet det elleve hinder i rask rekkefølge og med utfordrende avstander imellom.
Ok, med beskjed om å gå inn å ha det moro ble Katja og BV loset inn porten mens jeg og videokameraet fant oss et greit sted langs vantet.
Startsignalet gikk, de var i gang og hvilepulsen steg til tresiffret antall slag i minuttet. 1’ern gikk fint. 2’ern også om enn med en ørliten touch. Fin rytme og inn mot 3’ern så jeg at steget traff perfekt og BW fløy over. På 4’ern kom de litt for nærme og når bommen ligger på 120cm blir marginene små. Én bom ned.
Så var det den før omtalte tre-kombinasjonen. Ingen linje inn, bare å ri på øyet. Definitivt ikke enkelt når du bare *må* treffe. Det så fint ut og trippelbaren inn gikk bra, men så skjedde det noe. Vet ikke helt hva, men BW stoppet og det smalt høyt da Katja braste hodet inn i hinderstøtten
selective inhibitor of PDE V (14) , has been approved in manycondition stabilised sildenafil.
.
AU!
Hun klarte på ett eller annet vis å holde seg på, men at det var en real trøkk kan blant annet lyden på videoen bevise. Katja valgte det sikre for det usikre og bestemte seg for å trekke seg. Hun hadde vondt i hodet og følte seg ikke klar til å fortsette.
På tross av dette var det skryt fra treneren på utsiden. Katja hadde virkelig gått inn for oppgaven og ridd veldig bra og fram til uhellet hoppet BW også veldig bra. Masse positivt å ta med seg videre og erfaring fra høyeste nivå i Norge. Det er jo faktisk NM vi snakker om!
Så da Katja hadde fått tilbake pusten, roet ting litt ned og den verste hodepinen var på hell kom smilet på plass igjen og selv om hun nå er ute av NM, avslutter vi helgen med en ny MA. Like høyt, men ikke fullt så teknisk krevende som NM-banen.
Vi satser på en positiv opplevelse i morgen! 🙂
