Da er vi vel hjemme igjen etter to sprangtimer på Mossemarka. …og det var to spennende timer.
For på den første timen skulle Katja ri Solo i sprang for første gang siden en eller annen gang i mars. Et laaangt avbrekk med mye fram og tilbake. Men etter tilbakemelding fra veterinær om at Solo burde funke, satset vi på det og lot det stå til.
Katja red med hack, fordi det er mest sannsynlig at vi må bruke det i lag-nm. Da er det greit å få flest mulige sprangtreninger på det.
Oppvarmingen gikk fint og så vidt vi kunne se oppførte Solo seg helt normalt. Spenningen steg ytterligere et par hakk da hoppingen startet, men det gikk fint det også!
Så selv om Katja fortsatt er en smule rusten og at det fortsatt er vsnskelig å ri med hack virket det hele veldig bra. Det mente Stian også og det var ikke fritt for at skuldrene ble litt lavere… nei, mye lavere!
Nå sikter vi mot lag-nm!
Så var det Broad Ways tur. Han var våkenheten selv og helt klar for å hoppe! Det var ganske uvant for Katja, og med en så positiv og frem ponni måtte det jobbes i salen. Og jobbe gjorde hun. Det ble ganske så bra etterhvert med tanke på at det var den første ordentlige timen
– antihypertensives sildenafil Class III Marked limitation..
.
Stian var også fornøyd, og om det ble fire eller seks steg når det egentlig skulle ha vært fem spilte ingen rolle. Nå er det balansen som er viktig og å lære seg hverandre å kjenne. Da blir det etterhvert en ekvipasje ut av det.
Magefølelsen er god!
Flere bilder og sikkert også en videosnutt kommer om litt.
