Siden vi har planer om stevne på Fredriksborg på lørdag, tenkte vi det kunne være lurt med litt lastetrening på forhånd. Vi vet jo at Piaff’en synes nye ting er skumle.
Så med epler, gulrøtter, høy, kraftfôr, leietau og tålmodighet som ingredienser tok vi fatt på lastetrening med Piaff. Han har vært på hestehenger, men hestebil er en ny erfaring.
For å gjøre en lengre historie kortere så var det veldig lurt med den treninga. For Piaff syntes definitivt at det ikke var nødvendig å gå på bilen idag. Men den som gir seg har tapt, og vi hadde ikke tenkt å gi oss.
Den første halvtimen gikk med til å forklare Piaff’en at lastelemmen ikke er farlig. Deretter måtte vi overbevise ham om at det heller ikke er farlig å gå opp lemmen og inn på bilen. Det var verre, og vi måtte fram med både lokking, luring, myndighet, epler og gulrøtter.
Til slutt fikk vi’n ombord. Men han kunne jo ikke stå på tvers i bilen. Da går det ikke å lukke igjen. Ok. Vi får dytte han litt i rumpa og se om det hjelper. Det gjorde det ikke, for på hengeren betyr et puff i stussen at han skal rygge av, og det er han flink til. Veldig flink.
Vel, vi klarte nå hvertfall å få’n på. Kanskje greit å ta en pause. Katja hadde jo planer om en løsgjørende økt. Sikkert smart å la’n få ut litt stress også. Ri du, Katja.
Etter halvannen times tid var vi klare igjen. Før vi tok han bort til bilen foretok vi noen svingøvelser på parkeringsplassen. Jeg holdt igjen i leietauet og skjøv han sideveis på rumpa
. Det virket og han snudde seg. Kanskje det ville funke på bilen også.
Fullastet med hestegodis forsøkte vi igjen
2 generic cialis have sex)? If yes, what effect did this have on you.
. Nå gikk han rett på så lenge Fruen utviste myndighet bak ham. Han fikk lov til å bli stående halvveis på tvers og gumle. Ser du, det æ’kke farlig. Så gikk vi ut igjen og forsøkte på nytt. Flere ganger. Det gikk bra, men fortsatt fikk vi ikke snudd ham.
Ikke før jeg istedet for å gå på skrå gikk rett inn med hodet i fotenden og nærmest bråsnudde ham like før han bokstavelig talt møtte veggen.
Det funka! Han sto med hodet bakover og rumpa forover, akkurat slik han skulle. Var ikke sein om å belønne med et eple og når det var fortært gikk vi ut igjen.
Så forsøkte vi på nytt. Samme framgangsmåte og det funka igjen. Nytt eple og gulrot. Piaff virket fornøyd der han tygget så melketennene sprikte i alle retninger.
Siste gang, og nå skulle vi forsøke å binde ham og sette på midtlemmen. Vi var spente, men det så ut som om Piaff nå hadde skjønt at dette ikke var så farlig likevel. Han tråkket ombord, vi fikk snudd ham på plass, klikket på lenken og forsiktig satt vi på midtlemmen.
Yessss! Der sto’n!
I morgen forsøker vi igjen. Da håper vi at vi ikke kommer til å bruke to timer. …og så skal vi kjøre en liten tur me’n også. Blir spennende!
