Det har vært en (veldig?) kald periode nå, men i natt kom kakelinna med full styrke og gradestokken spratt opp fra tosiffrede blå grader til flere over null. Det gjorde verden litt våt, men siden det er såpass kaldt i bakken gikk det fint.
På grusveiene var det strødd og i skauen var det fortsatt litt snø. Tungt å gå for den tobeinte, men ikke for den med fire bein og brodder.
Så ved halv ett tiden ruslet vi ut fra stallen, Lillemann med Katja og jeg som støttekontakt ved siden av. Det ble heldigvis ikke spesielt bruk for min støttekontaktrolle. Ok, et par tre ganger måtte jeg ta et lett tak i tøylene for å få Lillemann fram igjen, men slik han oppførte seg gjennom 99,7% av langturen, blir han en superkul hest å ri på tur med.
Etter ca en time og tjue minutter skrittet han inn foran stallen igjen. Sikkert mer sliten i hodet enn i kroppen, men Katja var strålende fornøyd med turen…og det tror jeg Lillemann var også!
