Kan vi transportere unghest?

Den sedvanlige bastefergekaffen

Den sedvanlige bastefergekaffen

For et par uker siden fikk vi forespørsel av Merethe på Meltvedt om vi hadde mulighet for å finne et nytt sted for Fia. Det hadde visst vært en tung avgjørelse for henne å ta, men etter en stund i tenkeboksen var det slik det måtte bli. For det første begynte nå Fia å skille seg såpass fra sine ponnivenner at hun trengte annerledes behandling. Dette i tillegg til … langt fremskreden graviditet 😉 hadde gjort forholdene slike at det nok var lurt å finne et annet beite for Fia.

Så da var det bare å ringe litt rundt for å høre om muligheter, gjerne så nærme Moss som mulig 😉 Vi lette etter et sted hvor hun ideelt sett kunne stå i flokk med unghopper, bli tatt inn hver kveld, ikke så dyrt og, som nevnt, ikke så langt unna. For å gjøre en lang historie kort endte vi opp med vårt endelige alternativ: Hos Merethe Buer i Halden.

Derfor var spenningen stor da vi satt i bilen på vei over fjorden for å hente unghest. Dette skulle bli en ny erfaring. Hest har vi kjørt før, både med bil og med henger, men tidligere har hestene vi har transportert vært ganske så erfarne. Denne gangen skulle vi altså transportere en unghest som aldri hadde sett innsiden av en hestebil noensinne. Vi hadde hørt med Merethe B om tips, og hun var klar i sin sak. Ikke lag noe fuzz, bare last hesten på og kjør. Hørtes jo greit ut, det. Men så var det det med teori og praksis da. Som kjent ikke alltid overensstemmende. Vi tok med oss Bagatell som «selskapshest» og vi var altså på vei over fjorden.

Vel framme på Meltvedt

Vel framme på Meltvedt

…og turen til Meltvedt gikk såkalt knirkefritt. Baggis sto som en påla på bilen og gjorde seg mentalt klar til sin nye rolle som selskapshest. Vel framme på Meltvedt fant vi Fia stående i flokken sin. Vi hentet henne og tok henne inn hvor bi begynte å gjøre henne klar for transport. Forberedelsene bestod stort sett bare å feste et leietau i grima og smøre Confidence Equine i nesa hennes. Etterhvert losset vi Bagatell også, for planen vår var å sette Fia innerst.

Så var vi klare, spørsmålet var bare om Fia var det også. Vi hadde parkert hestebilen slik at lastelemmen lå rett inn mot låvegangen. Vi leide Fia ut og lot henne få se litt på bilen. Så ristet vi litt på bøtta med kraftfôr og Fia gjorde et halvhjertet forsøk på å gå ombord. Ny risting og nytt forsøk, men Fia løftet ikke frambeinet høyt nok ok sparket lett i lemmen. Men alle gode ting er som kjent tre, og på det tredje forsøket hadde Fia bestemt seg for å løfte beina. Da gikk det fint og Fia gikk rett inn på bilen. Hun snudde seg også de nødvendige nitti gradene og det var bare å tjore henne fast. Det hele var unnagjort på et par minutter!

Fia på bilen!

Fia på bilen!

Så var det Baggis sin tur, og hun ville ikke være noe dårligere og gikk rett på. Easy peasy! Akkurat som Merethe B hadde sagt, ikke lag noe styr, bare last på og kjør … og det gjorde vi.

Turen tilbake mot Horten forløp uten insidenter. Baggis gjorde en glimrende jobb som selskapshest, hun bare sto der og småspiste. Det gjorde Fia også og begge hestene oppførte seg som om de aldri skulle ha gjort annet enn å kjøre bil, og hvilepulsen hos støtteapparatet var godt tilbake til normalen.

Etter en begivenhetsløs tur over fjorden med en eller annen Bastøferge, svippet vi innom heimen for å plukke opp Katja som hadde sittet med lekser, mens resten var over fjorden. Derfra bar turen videre sydover langs E6’en i retning Halden. Det brydde hestene seg døyten om, og de fortsatt med å stå dønn rolig.

Så var vi til slutt framme i Halden. Først skulle Bagatell av og det gikk jo helt greit. Best å ikke gå for langt med henne, men ha henne i nærheten av Fia, for nå var det hun som skulle av bilen. Snart var hun klar. Blåste litt i nesa såklart før hun trippet ut på lemmen. Her ble hun stående et par, tre, fire sekunder før hun bestemte seg for at det var trygt å gå videre. …og så var vi i Halden!

Installert på Stall Buer i Halden

Installert på Stall Buer i Halden

Litt glatt på bakken var det, men det var bare å ta det med ro ned til stallen. Den var litt skummel, så Baggis måtte gå inn først. Da var det greit, og Fia trippet også inn både i stallen og i boksen sin. 🙂

Så da var det gjort. Fia var installert på sin nye stall i Halden, og vi hadde lagt en ny erfaring til vårt hesteliv, å transportere unghest. Så nå kan vi det også!

Posted in Sparkling Diamond and tagged , , , , .