Suksess i Arendal

Kø... :-(

Kø… 🙁

I helgen var det landsstevne ved Arendal og Grimstads flotte anlegg på Fevik. Så på tross av utfartstrafikk og lange køer nedover E18 på vestfoldsiden kom vi nå fram utpå kveldinga på fredag. Vi begynner etterhvert å bli ganske så drevne på dette, så det tok ikke så lang tid å få installert både to- og firbeinte og snart senket stillheten seg over stevneplassen.

Men før vi tar fatt på selve konkurransen, er det på sin plass å nevne at vi foran dette L-stevnet hadde gjort to endringer i forhold til tidligere starter.

Etter et vellykket «eksperiment» uten sporer på Kalnes forrige helg, valgte Katja også for dette stevnet å la sporene bli igjen hjemme. Eller… det vil si, de lå i stevneskapet mens Katja red. Den andre endringen var at Henriethe (på stallen) hadde gjennomridd Broad Way torsdagen før stevnet. En positiv økt hvor Broad Way hadde respondert bra og både Henriethe og vi var fornøyd.

Om det var dette som skulle til for å oppnå suksess kan sikkert diskuteres, men vi velger å tro at det hjalp til et stykke på veien. For suksess, det ble det!

Men det er å foregripe. Nå tar vi det hele i kronologisk rekkefølge…

Ponnien er klar for "påkledning"

Ponnien er klar for «påkledning»

Lørdag
Etter å ha fôret frokost på lørdag morgen, skjedde det vel egentlig ingenting av betydning før etter mange timer. For er det noe man får gjort mye på stevner, er det å vente. Dette stevnet ble intet unntak og først et godt stykke utpå ettermiddagen var det klart for å gå banen. Med start nummer 59 var det heller ikke noe påtakelig stress med å sale på. Men til slutt var tiden inne og etterhvert var både ponni og rytter klare for å entre oppvarmingsbanen.

Det var tydelig at dette var et stevne av betydning, for Katja var nok en smule mer «ør i toppen» enn vanlig. Jeg kjente det selv også, og egentlig gikk ikke oppvarmingen så bra. Mye stress og adrenalin, en dårlig kombinasjon som også tydligvis preget Broad Way.

Så med godfølelsen liggende et helt annet sted løp jeg avgårde opp på VIP-tribunen (?) med kameraet klart mens Fruen ga Katja den siste pep-talken før ekvipasjen skrittet inn på banen. Vel, point of no return, og det var bare å hoppe i det! (ha, ha…)

…og så var de i gang med en ganske makset bane med sine tekniske utfordringer. Det begynte faktisk bra. Det så heldigvis ut som om ekvipasjen fant en fin rytme med godt tempo omtrent med èn gang. Det er alltid et godt tegn. Stegene satt greit og kryssgalloppen var stort sett fraværende. Et par, tre bøyde linjer, men fortsatt feilfritt. Puh! Dette var spennende.

Plassering og gul sløyfe!

Plassering og gul sløyfe!

Gjennom trekombinasjonen langt der borte og nå nærmet mållinjen seg med galloppsteg…

JADDDDDA! Der satt den! Feilfritt og garantert med i morgendagens finale! Det ble plassering også. Gul sløyfe og noen poeng på NRYFs rankingliste. 🙂

Det var en ganske så fornøyd Katja som møtte støtteapparatet etter endt dyst og etter en liten tur innom avridningen for å trave løs, salet vi av Broad Way og lot han få en aldri så liten pause. For han var bare halvveis gjennom dagens program. Han skulle ut i MA (120cm) også litt seinere.

Etter at vi hadde fått unnagjort et par hesteklasser var det klart for dagens siste klasse, MA – 120cm altså – for 1’er ponniene. Det var tydelig at selv om bommene lå høyt og banen var teknisk krevende var Katja nå mye roligere. Hovedmålet for dagen var allerede i boks, og dette var dermed ren bonus. Med en roligere Katja ble det også en bedre oppvarming og BW virket fin og fit for fight. Bare å gå inn å kose seg!

Bommene lå høyt, men av en eller annen grunn var også min hvilepuls nå betydelig lavere og det føltes også som om adrenalinnivået var på et nivå som lå mer innenfor komfortsonen. Derfor klarte jeg å holde videokameraet ganske så stødig da Katja fikk startsignalet, fattet gallopp og fant rytmen inn mot det første hinderet. De var i gang.

…og det gikk bra! For Broad Way svevde over det ene hinderet etter det andre. Katja valgte fornuftige rideveier, og der flere hadde kuttet kraftig inn en sving – og revet eller stoppet – valgte Katja en noe lengre rute, en bedre ridevei, og dermed kom de perfekt på og Broad Way hoppet og fortsatt lå alle bommene. Skulle dette holde helt inn? For det begynte å nærme seg.

YESSS! Første plass i MA!

YESSS! Første plass i MA!

Jeg tror nok ikke jeg pustet da Katja og Broad Way suste over de siste hinderne, for her var nullrunden innen rekkevidde og da ekvipasjen satset foran det siste hinderet og traff nærmest perfekt, visste jeg det allerede. Dette ville gå veien. YESSSSS! Feilfritt i MA og ny leder i klassen!

Ja, ikke bare ble det ny leder; det holdt helt inn og da alle ekvipasjene hadde unnagjort sine starter, sto fortsatt Katjas og Broad Ways navn øverst på resultatlista! Feilfritt og førsteplass i MA! Den rød-blå-hvite sløyfa smakte VELDIG godt! 🙂 …og det gjorde premiepotten, rankingpoengene og kinamaten på House of Enny også!

Søndag

Spente ponnijenter før start

Spente ponnijenter før start

Opp om mårran i dag også, for ponni’n må ha frokost. …og det fikk han. Både høy i boksen og etter hvert en runde med ferskt, grønt gress under en liten rusletur i nærområdet. BW var fornøyd med forpleiningen han, og virket kvikk og opplagt, akkurat slik det skal være.

Som allerede nevnt, var ekvipasjen kvalifisert til finale i Hello Cup’en hvor hovemålet var å gå en null-runde for å kvalifisere til omhoppingen. Basert på lørdagens resultater hadde ekvipasjen fått tildelt start nummer 21 og det betød nok en gang en smule ventetid før start.

Etterhvert ble det plass til vår ekvipasje på oppvarmingsbanen og så var vi igang igjen. Broad Way virket fortsatt våken og alert og det virket som om rytmen var bedre i dag enn i går. Et riv eller to her betød ingenting annet enn at Bobby forhåpentligvis skjerpet seg til det virkelig gjaldt, for nå var alt klart, de 20 første ekvipasjene var unnagjort og da startsignalet lød var undertegnede nok en gang på plass på terrassen med kameraet i skuddposisjon.

Tre klasser - tre plasseringer!

Tre klasser – tre plasseringer!

…og for tredje gang denne helgen begynte det bra. Det er alltid litt spennende med første hinder og å se om rytmen kommer. Det gjorde den og det så bra ut denne gangen også. Tiden var uviktig – så lenge makstiden ikke ble overskredet. Nå skulle nullen holdes nok en gang.

Oi! Der smalt det på det første hinderet i trekombinasjoen. Litt nærme, men bommen ble da liggende…? Joda, og resten av kombinasjonen gikk strålende. Det gjorde de påfølgende hinderne også og den siste knotete bøyde linja med den vanskelige avstanden satt som den skulle. Over den aller siste kombinasjonen og – YESSS – feilfritt og omhopping!

Nå var det bare å finne fram bildet med omhoppingsbanen og memorere denne. Katja var én av ni feilfrie ekvipasjer og etter en kjapp oppvarming hvor målet stort sett bare var å finne fram til rytmen igjen, var både ponni og rytter klare for helgens avgjørende innsats.

Hinderne var makset og banen var teknisk vanskelig. Men Katja gikk på og Bobby fløy over det ene hinderet etter det andre. Dessverre touch’et han bakbommen på det nest siste hinderet så den falt, men det ble med den ene bommen. Fire feil betød til slutt en fin syvende plass, gul sløyfe, poeng i både cup’en og på rankinglista og noen kroner i kassa!

10 nye og totalt 13 poeng i Hello Cupen og med dette klatret ekvipasjen opp til 17. plass og litt nærmere kvalifisering til KOHS. Mye avgjøres førstkommende helg med cupstevnet i Drøbak. Blir nok en ny gjennomridnig av Henriethe på torsdag og sporene blir nok en gang liggende hjemme. 😉

Posted in Stevner and tagged , , , , , , .