Stevneklar – #2

Her følger den andre artikkelen i serien om om våre tanker, vår filosofi, våre planer, våre håp og våre erfaringer i utviklingen av Fia i årene framover. I den første artikkelen skrev vi litt om starten, hvordan vi kom inn på tankene om å avle på Solo og hvorfor vi valgte den hingsten vi gjorde.

Vi var også inne på viktigheten av å ha en plan, en flosofi og et rammeverk for Fias utdannelse, og her kommer mer om akkurat dette.

School of Horsemanship

School of Horsemanship

I 1733 forfattet Francois Robichon de la Guérinière verket «Ecole de Cavalerie» (School of Horsemanship) her står det blant annet…

«Cavalcadours de Bardelle…

Tidligere fikk enkelte menn i oppdrag å arbeide unghester som kom fra beitet, hester som ikke hadde noen tidligere trening bak seg. Disse mennene ble kalt “Cavalcadours de Bardelle.”

De var valgt blant dem som hadde den største tålmodighet, utholdenhet, modighet og snarrådighet, hvor summen av disse kvalitetene ikke alltid var like nødvendig når man arbeidet hester som allerede var ridd.

Disse mennene vendte unge hester til å bli komfortable i stallen, løfte bein, akseptere hodelag, sal, gjordt etc. De gjorde hestene trygge og klare for ridning. De brukte aldri makt eller tvang før de hadde forsøkt de mildeste metoder og for denne tålmodigheten ble de belønnet med unge hester som ble fortrolig med mennesker, som hadde mot og energi og de kunne fremføre hesten lydig og velhåndtert til første ridetime.

Hvis arbeidet til disse mennene med slik kjærlighet for hesten ble kopiert i dag, ville det være færre hester som ble ødelagte, stive, umedgjørlige og onde.

 

Vår filosofi

Full Fart Fia!

Full Fart Fia!

En unghest starter med blanke ark! Som ridehest har den ingen erfaring og fra livet generelt har den heller ikke mye erfaring. Vi kan forme den etter våre ønsker, men bare hvis vi vet hvordan vi skal gjøre det. Med feil trening og håndtering kan den få mange unødvendige uvaner, men hvis den trenes på en måte den skjønner og har det godt med finnes det nesten ikke grenser for hva den kan lære seg.

Med utgangspunkt blant annet i tankene til Francois har flere kloke hoder kommet fram til en oversikt med åtte ulike punkter vi også ønsker å legge til grunn for utviklingen av Fia. Dette er en filosofi vi føler passende og er i overenstemmelse med våre tanker om hestehold, og selv om denne filosofien i dette tilfellet handler om unghester, kan den i større eller mindre grad benyttes for hester uansett alder og utdanningsnivå.

  1. Jeg har tålmodighet og lar tiden for meg
  2. Jeg forsøker å se hva som vil skjer før det skjer
  3. Jeg lar tvilen komme unghesten til gode
  4. Jeg har kontroll over meg selv
  5. Jeg lager rutiner og er konsekvent
  6. Jeg er bestemt og lar følelsene bli liggende hjemme
  7. Jeg inntar en verdensvant holdning
  8. Jeg ser an individet

1 – Jeg har tålmodighet og lar tiden jobbe for meg

JA! Der er beinet helt oppe!

JA! Der er beinet helt oppe!

Hester lever ikke etter vår klokke. Nei, hester lever jo ikke etter noen klokke i det hele tatt. Nettopp derfor bør det egentlig ikke settes noen eksakt frist for hvor lang tid en unghest burde bruke for å lære seg noe nytt. Kanskje ikke så lett å gjennomføre i en ellers hektisk hverdag.

Men vi ønsker å være tålmodige, å kanskje bruke litt lenger tid enn det som er forventet. For vi har sett at de tålmodige, de som tør å vente litt lenger, ofte er de som får det beste resultatet til slutt. Vi håper derfor å la tiden jobbe for oss og unghesten vår og det forutsetter at vi har tålmodighet og gir den tid nok til å lære.

2 – Jeg forsøker å se hva som vil skjer før det skjer
Alle hester skiller ut en masse signaler hele tiden; hestespråk. Vi mennesker får ikke med oss alle disse signalene. En unghest har ennå ikke lært dette og unghesten krever derfor en særlig oppmerksomhet fra vår side, en god evne til å lese dens kroppsspråk og alle de små signalene den sender ut. Dette er signaler som forteller oss hva som kommer til å skje før det virkelig skjer.

Når vi jobber med unghest må vi derfor være hundre prosent oppmerksom og helt tilstede i øyeblikket. Da har vi kanskje muligheten til å tolke unghestens små signaler slik at vi vet hva som vil skje før det eventuelt skjer. Det gir oss også muligheten til å belønne i det riktige øyeblikket, til å lære hesten noe nytt eller til å avverge en potensielt farlig situasjon.

3 – Jeg lar tvilen komme unghesten til gode

Dette må kalles gjensynsglede

Solo, Fia og Katja

Hvordan lærer man på best mulig måte? Jo, ved å få følelsen av at man lykkes, da stiger selvtilliten. Slik er det for unghesten også. De skal lære, men de vet ikke helt hva eller hvorfor. Derfor gjør de av og til helt feil. Ofte kommer dette av menneskets for unghestens uklare signaler og da blir det helt feil å legge skylden over på hesten.

Hvis unghesten ikke forstår må vi kanskje gjøre om noe på innlæringsprosessen. For hvis vi irettesetter unghesten på feil tidspunkt kan dette fort gjøre hesten usikker og treningen vanskeligere. Et rosende ord derimot vil gi hesten en følelse av å ha forstått, å ha lykkes.

4 – Jeg har kontroll over meg selv
Alle hester er veldig følsomme og ser endringer og spenninger i kroppene våre. Unghesten leser oss derfor som en åpen bok og det betyr at det er viktig å ha god kontroll over oss selv både fysisk og mentalt.

Våre tanker og små fysiske tegn på usikkerhet oppfatter unghesten med en gang og den kan fort bli usikker selv. Men hvis vi klarer å være konsekvente trygge, avslappet og rolige når vi jobber med unghesten vil dette også smitte over på hesten den vil eterhvert ta etter oss.

En viktig forutsetting for å jobbe med en unghest er å alltid vite hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva vi ønsker å få til. Med selvsikkerheten og tryggheten denne viten gir meg kan vi få unghesten til å stole på oss og forstå hva vi ønsker å gjøre.

5 – Jeg lager rutiner og er konsekvent

Ja, forresten. Her er venninnen min, Julie!

To pur unge føll på sommerbeite

En utfordring for unghester er å venne seg til rutiner uansett om de kommer rett fra en flokk eller har blitt mer eller mindre håndtert av mennesker. Men gode rutiner i trening av unghesten gir den en viktig trygghet i starten. Da vil etterhvert unghesten vite hva som kommer.

Gjentakelse er et nøkkelord. En ‘øvelse’ skal det jobbes med litt hver eneste dag. Ikke èn gang i uka eller annenhver uke. Med mange nok (og korte nok) repetisjoner vil etter hvert unghesten forstå og lære seg ‘øvelsen’.

For en unghest er det også viktig at vi er konsekvente. Hesten lærer oss å kjenne ved våre handlinger. Hvis disse er konsekvente og bevisste blir hesten trygg. Med trygge rammer og faste rutiner blir det også mye lettere for hesten å lære.

6 – Jeg er bestemt og lar følelsene bli liggende hjemme
Å være bestemt betyr kort og greit å være sikker, konsekvent og trygg på seg selv. Men du verden så vanskelig det kan være!

Følelsesmessige utbrudd gjør unghesten stort sett bare forvirret, usikker eller frustrert. For som oss mennesker kan også hester ha en dårlig dag og det er veldig sjelden de gjør noe rettet personlig mot oss.

Så noen ganger går alt som på skinner, mens andre ganger funker det ikke i det hele tatt, men vi velger å se på dette som en viktig del av læringskurven både for hest og menneske.

Kort fortalt ligger utfordringen i å være bestemt uten å være følelsesmessig involvert.

7 – Jeg inntar en verdensvant holdning

OK, ett bilde til da!

Bare noen dager ung!

Hester er vant til å følge en kompetent leder. Finner de ikke en slik, vil de selv overta rollen og en unghest leter etter en leder som er trygg, selvsikker og “verdensvant.”

Unghesten oppfatter oss slik vi framstår. Vår holdning, våre tanker og slik vi beveger oss forteller unghesten mye mer om oss enn vi skulle tro.

Alltid gå rank i ryggen med skuldrene tilbake, alltid ha to bein solid plantet i bakken når jeg står, alltid være fullt fokusert på tilstedeværelsen og alltid å ha en idè og en plan for hva vi ønsker å oppnå. Da oppfører vi oss veldig verdensvante og selvsikre og unghesten vil se på oss som nettopp det man vil være, den kompetente lederen som den kan stole på.

8 – Jeg ser an individet
Alt hester har til felles er at de er ulike! Litt flåsete kanskje, men ganske så sant likevel.

De lærer seg ulike ting på ulike måter og i ulikt tempo. Noen er usikre og har dårlig selvtillit, mens andre er skikkelig tøffe i trynet. Noen er nærmest bombesikre, mens andre igjen kan være skikkelige pingler. Noen lærer fort, andre trenger mer tid.

Derfor er det viktig at vi ser an individet og tilpasser treningen slik at den er spennende, lystbetont og positiv for akkurat vår unghest akkurat nå. Noen ganger må vi kanskje eksperimentere litt, kanskje også å gå utenfor normen. Det er lov. Ja, det er til og med lov å gjøre feil.

For det er også en viktig del av unghestens utdannelse, å lære å akseptere våre feil, på samme måte som også vi må akseptere at hesten kan gjøre feil.
Dette var altså litt om hvordan vi tenker rundt vår opplæring og utvikling av Fia. …og det er jo vel og bra. Men vi kommer ikke unna den (detaljerte) planen. Den har vi også sånn nogenlunde klar, og følger du med her om litt får du vite mer!

Posted in Sparkling Diamond, Diverse and tagged , , , , , .