Rent bord i Spydeberg!

Med god klaring!

Med god klaring!

Vi ser helt klart fordelen med at Katja og Solo har gått opp en klasse sånn reint høydemessig. Det betyr at vi ikke behøver å stå opp fullt så tidlig på stevnedagen. Hvertfall ikke nå stevnet ikke er lenger unna enn Spydeberg, en tur på ca 40 minutter. Helt klart en fordel når man ikke spretter opp når sola renner, men liker å ligge lengst mulig under dynene.

Klokka var derfor rukket å bli nesten ti på formiddagen før vi dro fra stallen og la kursen, ja, det må vel bli nordøstover, mot Spydeberg. Turen gikk fint den, og drøye førti minutter seinere sto vi greit parkert på stevneplassen. Katja og Fruen ruslet avgårde til sekretariatet for å gjøre unna formalitetene, mens Solo og jeg ble igjen ved bilen; undertegnede med en varm kopp kaffe i hånda. Solo fikk klare seg med litt høy.

Det viste seg at vi ikke led av dårlig tid. De første klassene gikk i såkalt Clear round, og det kan til tider ta litt tid. Etter våre beregninger var det hvertfall en drøy time til Katja måtte gå banen. Ikke noe hastverk altså. Mens vi ventet, rakk vi også å kikke på klassen 80cm, der en stallvenninne av Katja, Malene med Hi Star, skulle forsøke seg. Det ble et helt greit forsøk, det. Malene red en feiende, flott og feilfri runde, og da alle ekvipasjene hadde fullført lå Malene på topp på resultatlista. Første plass, sløyfe i rødt, hvitt og blått og gavekort på Horze! 1 – 0 til Stall Brevik!

Idet det begynte å regne, ble banen åpnet for ryttere til fots og Katja og Malene gikk innpå for å memorere banen. Ikke så veldig teknisk vanskelig, men såklart med noen utfordringer. Utebanen i Spydeberg er ganske liten, så det var nok en fordel med ponni istedet for hest, selv om dette var et hestestevne. Jentene var i godt humør og fleipet om at siden de startet i samme klasse, hvorfor ikke gå for en delt førsteplass?!

Småkaotiske forhold gjorde sitt til at det ble så som så med oppvarming, men heldigvis har vi fått litt rutine og lot oss ikke skremme – for mye – av det. Fruen tok hånd om ekvipasjen, mens jeg og videokameraet hadde funnet meg godt til rette på ei lita tue ved siden av banen slik at jeg hadde god utsikt til all action. Og der skimtet jeg Katja og Solo som nå gjorde seg klare til å entre banen. Porten ble åpnet og de red inn, hilste publikum og dommere og satt igang.

Fint tempo, akkurat passe for en god grunnomgang… og det første hinderet ble passert uten problemer. Det så greit ut. Fin rytme, bra tempo og gode hinderpasseringer. Grunnomgangen gikk perfekt og nå tråkket Katja gassen i bunn. Solo gikk tydelig mye fortere nå, men fortsatt under kontroll og det ene hinderet etter det andre ble tilbakelagt. Katja red korte svinger også så dette så bra ut tidsmessig. Ekvipasjen spurtet over mållinjen og flagget gikk ned. Etter en kort pause kunne speakeren melde om at Katja Nybø Arnesen og Solo Diamond hadde ridd en feilfri runde og med tiden 27,2 i omhoppingen lå de på en foreløpig førsteplass!

Så var det Malene og Hi Stars tur. Siden jeg allerede befant meg i film-modus, trykket jeg på REC og fikk med meg den ekvipasjen også. Malene red godt! Fin grunnomgang uten feil og et høyt tempo i omhoppingen. Kunne det gå bra? Joda, det gjorde det. Ingen feil i omhoppingen heller og tiden måtte da være god? Jeg fulgte nøye med da speaker tok ordet og kunne melde om nok en feilfri runde. Tiden i omhoppingen ble … ja, tro det eller ei …. 27,2, nøyaktig samme tid som Katja og Solo og inn på en foreløpig delt førsteplass!

…og det skulle vise seg å holde helt inn. Da alle ekvipasjene hadde unnagjort sine runder sto det to smilende ryttere fra Stall Brevik øverst på resultatlista; Malene og Katja! 3 – 0 til Stall Brevik!

Det tok ikke lang tid før banen, denne gang med hindrer på èn meter, var klar for inspeksjon og Katja trasket banen sammen med de andre rytterne som også skulle prøve seg i denne klassen. Det ble ikke så lenge å vente på oppvarming denne gangen, men her var det fortsatt nokså kaotisk. Det hele kunne faktisk  ha gått veldig galt da en ekvipasje kom i veien foran oxeren. Katja forsøkte å stoppe, men Solo hoppet; kom seg halvveis over, men tråkket ned i lufta og knakk oxer-bommen med et smell. Det gikk nok en støkk gjennom både Katja og støtteapparatet, men det hele gikk heldigvis greit. Ingen skader på verken ponni eller rytter, men bommen derimot hadde gjort sitt.

OK, klar for meter’n. Ekvipasjen entret banen, hilste publikum og dommere og fikk klarsignal. Så var de igang. Det så ut som om Solo ‘husket’ bommen som knakk under oppvarmingen, for hun var HIMMELHØYT over de par, tre første hinderne. Skulle ikke knekke flere bommer, nei! Ikke i nærheten av bom-touch i det hele tatt, og idet ekvipasjen krysset mållinjen for grunnomgangen fant Katja nok en gang fram til gassen og trykket den i bunn. Solo satt opp farten så sandet spruta. Med god klaring over alle hindere, korte og smarte rideveier og full spiker over mållinja burde dette også bli bra. Vi ventet spent på speaker og hun kunne opplyse om at ekvipasjen hadde gjennomført en feilfri runde og med tiden 26,7 lå hun på en foreløpig første plass!

Vi ventet spent på resten av ekvipasjene og den ene etter den andre fullførte, de fleste med gode resultater, men ingen fullt så raske som Solo og Katja. Da siste ekvipasje krysset målstreken og speaker annonserte resultatet var spenningen over. Det holdt helt inn og nok en gang var det rødt, hvitt og blått som gjaldt! En ny super førsteplass, nesten to sekunder foran neste ekvipasje. Det kunne ikke bli bedre. To av to mulige … og 4 – 0 til Stall Brevik!

 

Posted in Stevner and tagged , , , , .