Pop-Corn: Vi starter longeringen

Tre uker etter operasjonen var det planlagt at Pop-Corn skulle benynne å longeres, men vi leide en uke til. Ingen grunn til å gå for fort fram i rehab’en.

Men så, fire uker etter inngrepet, mente vi at alt var klart for å finne fram longeringslina og -pisken. Pop-Corn hadde nå gått stort sett alle de siste leierundene med Equiband med både magebåndet og bakbeinsbåndet påspent og han var helt komfortabel med dette.

Pop-Corn har i tiden vi har hatt ham ikke vært den enkleste å longere. Det har til tider vært litt … tja … hopp og sprett og det kan fort bli litt mye for både hest og longør. (Heter det det forresten?) Med utgangspunkt i dette spurte vi Gina på stallen om hun kunne longere Pop-Corn de første gangene. Hun har både kunnskap, rutine og erfaring og hun tok gjerne på seg jobben.

Så var dagen kommet og vi gjorde Pop-Corn klar for longering. Det vil si at først leide vi ham i en tjue minuters tid for å få kroppen hans litt i gang og så overtok Gina. De første gangene var Pop-Corn fortsatt en forholdsvis stor håndfull i enden av longeringslina. Det var både tjo og hei, men Gina lot den upassende oppførselen passère, men skrøt derimot veldig av ham da han gjorde ting riktig.

Først longerte Gina, deretter tok vi over
Først longerte Gina, deretter tok vi over

Etterhvert ble Pop-Corn enklere å longere. Han roet seg og etterhvert catchet han hele konseptet. Hoppingen og sprettingen avtok og han fikk mer fokus på det han skulle gjøre. Han ble mer avslappet og brukte seg på den riktige måten. Han fant mer og mer sin egen balanse, og selv om han tydelig syntes det var tungt, var han mer og mer … pålogget.

Etter avsluttet longering ble det nye minutter med leiing, denne gang uten Equiband og Pop-Corn fikk gå i sitt eget tempo for å roe ned og strekke ut.

Etter at Gina hadde longert ham en fire, fem ganger var det vår tur til å overta. Pop-Corn var nå blitt ganske komfortabel i longeringen, mer balansert og mer fokusert. Det var bare å håpe at det fortsatt var tilfelle med ny longør!

Joda, det var det. Longeringen funket den, og sakte, men sikkert økte vi lengden på økten. Vi startet med ca fem minutter på hver side, men etter en drøy uke begynte vi å nærme oss ti. Pop-Corn ble tydelig sliten mot slutten, men han gjorde ikke noen sprell. Prustet litt, ristet litt på hodet og slakket litt av på farten, men ellers var han cooool som bare det.

Så hva kan vi si….

Jo, et par, tre ting.

Nå er Pop-Corn mer avslappet i kroppen enn tidligere. Der han før kunne ta av ser det nå ut som om han er mer fokusert på det han skal fokusere på.

Tidligere har han også vært ganske urolig med hodet sitt. Kanskje spesielt i galoppen. Nå har denne uroligheten stort sett forsvunnet. Ok, til nå har vi bare travet ham, men han er likevel definitivt roligere med hodet.

Longeringen – og bruk av Equiband – har gjort sitt til at han har begynt å bygge muskler i overlinjen igjen. Det er fortsatt plass til (mye) mer, men muskelbyggingsprosesen er i gang.

Tilsvarende gjelder for magemusklene. Buken ‘henger’ mindre nå og det er et tegn på at ting skjer her også. Kjernemusklaturen er på oppadgående!

Det betyr at fortsatt går alt etter planen og det blir spennende fremover også. Snart skal Pop-Corn flytte til Katja i Halden og da blir det etterhvert hun som tar over rehab’en etter at vi har kommet godt i gang.

Vi krysser fingre for at fortsettelsen også følger planen og forhåpningene. Følg med og finn ut!

Ta kontakt!

EQUUS AERIALIS
-
R. Amundsensgt. 15
1524 Moss
tel: +47 930 53 101
e-post: equus@aerialis.no
Ta kontakt!

Facebook

Instagram

Pinterest