Det er en god stund siden den ivrige leser har funnet stoff om Pop-Corn her på Equus AERIALIS. Flere har spurt om han og her kommer en aldri så liten oppdatering.
Operasjon og rehab
Som jeg har skrevet masse om tidligere, ble Pop-Corn på høstparten i 2017 diagnostisert med såkalt kissing spines. Han ble operert for dette i mars i fjor og deretter begynte vi arbeidet med opptrening.
Med god hjelp fra fagpersoner, og ikke å forsere prosessen, jobbet vi ham sakte, men sikkert tilbake igjen. I fjor høst var ting såpass på stell at vi, ehhh…. det vil si Katja, startet et par stevner med ham og det gikk bra.
Han var tilbake i manesjen igjen og klar for høstens siste stevner
Cardiovascularguanosine monophosphate (cGMP) (15,16) and PDE V is the buy viagra online.
.
Back to Square One
Men så, en litt traurig høstdag, skulle det skje. Det var mange hester ute i paddockene og når først én drar i gang jubalonge, er det mange som ikke er vanskelige å be. Det ble både hopp og sprett og tjo og hei på de aller fleste.
…og for å gjøre en lang historie ganske kort fant vi dessverre en hest som var stokk halt. 😪
Så bar det inn i vaskespiltet hvor vi sto en evighet og kjølte ned beinet så godt som mulig. Om det hjalp vet jeg ikke, men uansett var det bare å fiske fram mobilen og ringe veterinær.
Veterinæren dukket opp og konkluderte etter undersøkelsen med at Pop-Corn hadde pådratt seg en seneskade. Hun forsøkte å forklare hva hun så på MR-bildene uten at vi legfolk egentlig ble så veldig mye klokere av det, men det er vel derfor vi benytter oss av veterinærer, er det ikke?
Bokshvile, Biolight og Sykepaddock
Uansett…. Videre framdrift var hvertfall krystallklar. Pop-Corn måtte i bokshvile noen uker. Det var viktig å kjøle ned beinet hans, gjerne to ganger daglig. I tillegg skulle han smøres med liniment og være bandasjert 24-7. De første par ukene skulle han også gå på smertestillende.
Hvis vi i tillegg hadde mulighet for sjokkbølge-behandling var det gunstig og nitidig behandling med Biolight ville heller ikke være feil.
…og sånn gikk no dagan.
Vifulgte veterinærens råd til punkt og prikke. På en eller annen måte klarte vi å kjøle ned beinet hans to ganger om dagen. Det krevde innsats fra logistikkavdelingen, men vi fikk det nå til. Hver kveld fikk Pop-Corn en stor dose behandling med infrarødt lys, Biolight. …og jammen klarte vi å få gjennomført et par sjokkbølge-behandlinger også!
Det var vanskelig å si hvor stor effekt behandlingen hadde, men det tok ikke så lang tid før han gikk greit ut av boksen, inn i vaskespiltet og tilbake i boksen sin igjen uten å halte det minste. Men det er klart… De fire, fem meterne var litt for lite til å trekke noen voldsomme konklusjoner.
Men vi fortsatte. Kjøling av bein, Biolight, bandasjering og bokshvile og da veterinæren kom på oppfølgingsbesøk fikk vi hvertfall et lite svar. Joda, helt klart bedring å spore og endelig kunne Pop-Corn komme ut igjen. Han måtte stå i sykepaddock, men det var en fornøyd hest som trasket avgårde ut i sykepaddocken sin etter fire uker innendørs. Heldigvis unnlot han å bukke og steile i pur glede over å få være ute igjen, men det var ingen tvil om at han syntes det var helt greit med frisk luft!
Så var det bare å avvente. …og fortsette med Biolight og bandasjering, Biolight, bandasjering, Biolight, bandasjering. Ja, du skjønner.
Etterhvert var det også meningen at vi skulle begynne å leie ham, og gjerne på hardt underlag. …og, joda, vi forsøkte, men med 600 kg høyspent overskuddsenergi bestemte vi oss – i samråd med veterinær – om å la det være av sikkerhetsmessige hensyn. Planen ble gjort om slik at vi heller skulle vente til Pop-Corn var friskmeldt – forhåpentligvis i slutten av februar – for deretter å spenne på hjelm og tannbeskyttere og starte opptreningen igjen derifra.
Så begynner vi rehab igjen
Og det er akkurat her vi er nå. Pop-Corn ble friskmeldt i forrige uke og da er det bare (?) å sette i gang!
Plan A framover er kort og godt å få igang Pop-Corn og starte med å bygge opp musklene han har mistet mens han har stått. Da er Equiband og Equibodybalance to viktige stikkord. Her er det bare å starte helt fra bunnen av og ta små skritt fremover. Vi vet at vi med Equiband har et utmerket»verktøy» for nettopp dette, bygging av kjernemuskulatur (fra bakken). Vi brukte det med stor suksess ved forrige opptrening og med ytterligere erfaring er vi ikke et sekund i tvil om at det vil funke igjen.
Ikke har vi noe hastverk heller. Her er det bare å ta tiden til hjelp, for om vi bruker en måned fra eller til spiller ingen rolle. …og de første månedene er det kun trening fra bakken, longering i form av Equibodybalance som gjelder uansett. På den måten jobber vi med å få bygget opp musklene igjen, å få kjernemuskulaturen på plass slik at Pop-Corn igjen nok en gang kan bli en selvbærende og balansert hest.
Flere har spurt oss om når Katja har planer om å ri ham igjen, men en slik plan foreligger egentlig ikke. For først skal musklene på plass. Vi håper jo at det med riktig og variert trening framover skal være mulighet for stevnestart i løpet av høsten, men som før sagt, om vi bruker to, tre eller fire måneder på å få PC ridbar igjen spiller mindre rolle.
Longering
…og i dag, den 8. mars var en merkedag i rehab’en. Med en friskmeldt Pop-Corn var vi klare for den første treningsøkten på over tre måneder. Han har stått lenge og lagret opp overskuddsenergi så vi var ganske så spente på hvordan den skulle komme til syne. Forrige gang vi bare skulle leie ham i ridehuset gikk det jo ikke så bra.
Så på med hjelmen, Equiband og hodelag og så bar det ned til og inn i ridehuset. Joda, hesten var definitivt våken, men uten store sprell gikk kom vi fram og gikk inn i ridehuset. Kanskje mest for syns skyld spente jeg opp et tau foran inngangen. Hadde PC virkelig gått inn for det, hadde det jo ikke vært noen match, men det var da om ikke annet en visuell sperring.
Snart var alt klart for longering. Vi satt på en lett innspenning’ for sikkerhets skyld og så fikk det briste eller bære.
Pop-Corn satt i gang og snart var han oppe i trav. Så ikke så galt ut. Så bar det alt for tidlig over i galopp og det begynte å gå unna. Ingen tvil om at det var litt energi å ta av!
Tjo og hei hvor det gikk. Et par, tre bukk ble lagt inn, men han holdt seg nå på beina … og etterhvert begynte PC å falle mer til ro. Joda, fortsatt i overkant rask galopp, men dog.
Så fant han traven igjen og fikk roet bønna ytterligere ned. Snart gikk han faktisk overraskende fint. Uten kondis så klart, men definitivt godt i overkant av hva vi hadde forestilt oss.
Så byttet vi hånd og nå var det tydelig at den aller verste overskuddsenergien var blåst ut, for PC travet greit rundt i lonsja! Han forsøkte til og med å søke seg lang og dyp. Ikke i så lange sammenhengende perioder, for det er jo ikke så lett når man har beveget seg rundt på et «frimerke» de siste månedene.
Vi skal ikke se bort fra at Equiband‘et spilte en viss rolle. PC var hvertfall mye roligere enn hva vi hadde forventet. Joda, han gikk hardt ut, men fant også raskt roen igjen etter noen vokter med … tjo og hei. Det virket som om han på en måte «husket» hvordan han skulle bruke kroppen når Equiband’et minnet ham på det, for han var som sagt etterhvert ganske rolig og søkte seg mot en lang og dyp form!
Vi gjorde ikke økten lenger enn nødvendig og PC fikk masse skryt da han var ferdig og så bar det tilbake til stallen hvor det vanket både høy, gulrøtter og epler!
Tiden framover
Nå skal vi ikke foregripe noe som helst. For vi vet jo at det eneste som er sikkert med hest er at ingenting er sikkert. Men dette var helt klart en veldig god start, mye bedre enn vi hadde fryktet. Nå er planen longering de nærmeste dagene og bruk av både verktøyet Equiband og metoden Equibodybalance!
Det skal bli spennende å jobbe med PC framover. Vi klarte det i fjor og vi skal jaggu meg klare det i år også.
Vær gjerne med oss å krysse fingrene for ham, for nå vil vi ha tilbake den flotte Pop-Corn som vi lærte å kjenne for lenge siden!
