I dag er det nøyaktig seks måneder siden Pop-Corn ble operert, og på søndag, i morgen, håper vi å nå nok en milepæl på vår reise med Pop-Corn.
For en liten stund etter inngrepet satte vi oss et mål om å starte med ham i løpet av året.
Nei, vi visste ikke om det var mulig, om det ville være innen rekkevidde, om det var realistisk. Men utfra vår og andres kunnskap burde det i alle fall være en liten mulighet. Hvis vi klarte å gjøre de riktige tingene i etterkant av operasjonen… samt å ha litt flaks, for som Drillo sier, flaks er høyst undervurdert (i fotball)!
Og vi har gjort mye. Helt fra leiing i halvtimeslange økter den første tiden til sprangtreningen på tirsdag. Det har vært en lang, men lærerik reise hvor vi alle har høstet masse erfaring, tilegnet oss kunnskap og gjort denne om til praksis.
Vi har også skyndet oss langsomt og har brukt lenger tid på de ulike fasene av rehabiliteringen. Tror kanskje at det har medført at vi faktisk har kommet dit vi er nå. At vi har vært tålmodige og ikke forsert eller forskuttert noe som helst. Vi har tatt alle signaler Pop-Corn har gitt oss og handlet deretter.
Og i morgen når vi altså denne viktige milepælen. Katja og Pop-Corn skal starte igjen! For på Kubberød arrangerer Moss og Omegn Hestesportsklubb D-stevne i sprang for både ponnier og hester. Ponnier hopper idag, lørdag og i morgen er det klart for Pop-Corn og de andre hestene.
Du har sikkert hørt uttrykket at «det viktigste er ikke å vinne, men å delta». Det er definitivt det som gjelder denne gangen. Vi når et stort mål i morgen og det er det vi gleder oss over. Det er det vi har jobbet mot
how wouldabout ED. Not one of the main organic risk factors is little blue pill.
. …og tross alt er det bare et delmål, men et viktig sådann. For veien går videre. Det stopper ikke her. I morgen ettermiddag, etter at stevnet er over inntar vi tenkeboksen en liten stund for å finne fram til detaljene i veien videre. Vi har selvsagt en del tanker allerede og om litt begynner vi på neste etappe i vår reise med Pop-Corn!
Tusen takk!
Vi har heldigvis ikke gjort reisen alene. Viktige støttespillere har hjulpet til i løpet av prosessen og disse bør nevnes. Her kommer de i den rekkefølgen de har blitt involvert.
Først «spilte vi ball» med vår flotte veterinær Per Martens på Ekra Gård. Hans kompetanse, innspill og råd har vært til uvurderlig hjelp, ikke bare i porsessen med Pop-Corns tilfelle, men med alle våre andre hester også.
Dernest rådførte vi oss med Richard Coomer ved Cotts Equine, den engelske veterinæren som har utviklet kikkehullsteknikken som ble brukt under inngrepet. I løpet av vår dialog ble vi sikre på at en operasjon var eet riktig valg i forhold til Pop-Corns tilstand.
Den 22. mars ble Pop-Corn operert ved Romerike Hesteklinikk og Lars Moen utførte inngrepet. På tross av et forholdsvis alvorlig tilfelle var han positiv og laget et rehabiliteringsprosess til oss. Dette har vi fulgt til punkt og prikke.
Så skal vi definitivt ikke glemme Viveca Ewards ved Svensk Hästrehab som har vært en støttespiller og inspirasjon i rehabiliteringen. Ikke minst når det gjelder filosofien Equibodybalance og verktøyet Equiband. Jeg var så heldig å få være med på en clinic med Viveca og se både filosofien og verktøyet i bruk. I tillegg har vi holdt kontakten via messenger.
Takk også til Gina B Wiig, daglig leder ved Noreødegården Ryttersportsenter som hjalp oss i gang med longeringen av Pop-Corn … som ikke alltid har vært så lettlongert.
Uten dere hadde vår hverdager med Pop-Corns rehabilitering vært mye vanskeligere, ja kanskje umulige, og vi hadde definitivt ikke vært ved milepælen vår nå. Tusen takk skal dere ha!
