Jammen på tide

Oppvarming på utebanen

Oppvarming på utebanen

Da var Pop-Corn klar for stevne igjen. Endelig! For når vi tenkte oss om er det av flere årsaker faktisk nesten et halvt år siden sist!

Etter en fresk trening på onsdag hvor Poppis var en aldri så liten håndfull bestemte vi oss for å legge lista … nei, bommene, litt lavere enn først planlagt. Det var mye viktigere å få en fin opplevelse i det første stevnet på lenge enn å hoppe høyt. Høyt kan vi heller hoppe seinere når ting er enda mer på stell.

Hønefoss møtte oss med skikkelig vårvær, tosiffret antall varmegrader og en helt brukbar utebane. Hvertfall brukbar nok til en god oppvarming. Det var nemlig en del av planen; få ridd gjennom Poppis før Katja startet å hoppe med ham. Både for å få en god og gjennomridd hest, men ikke minst også for å få ut litt overskuddsenergi.

Da det etterhvert ble tid for vår ekvipasje å trekke innendørs for å hoppe de nødvendige oppvarmingshoppene var Poppis forhåpentligvis blitt kvitt det meste av fluene i hodet. Kanskje ikke alle for han var fortsatt energisk så Katja hadde ikke noe problemer med framdriften i alle fall. Det gikk etterhvert sånn tålig greit og så bar det inn på banen.

Der inne falt hesten mer til ro og ble sånn sett mye lettere å håndtere. Nå var det bare å hoppe i det og gjøre opplevelsen så god som mulig. Om det skulle falle en bom eller to var egentlig ikke så nøye så lenge følelsen var der.

…og det gikk vel egentlig ganske greit. Selve resultatet var kanskje ikke noe å rope hurra for, så derfor gjør vi ikke det, men følelsen var faktisk ganske grei. Pop-Corn var mye roligere og mer ridbar enn på oppvarmingen. Den ene bommen som falt, gav vi beng i for som nevnt tidligere var det godfølelsen vi var på jakt etter. Den begynte å nærme seg.

Ekvipasje nr 172 er klar

Ekvipasje nr 172 er klar

Så var det tid for en aldri så liten pause mellom slagene, og i finværet var det overhodet ikke noe problem å slå ihjel litt tid utendørs. Helt greit med vår!

…men så dro det seg til igjen. Katja hadde gått banen og jeg hadde holdt Pop-Corn med selskap der vi ruslet rundt i vårsola. Katja benyttet nok en gang den store utebanen til lett oppvarming før det skulle hoppes i det lille ridehuset.

Pop-Corn var fortsatt energisk da han fikk se hinderne, men noe roligere enn forrige gang. Det var nok også noe færre hester på oppvarmingen og litt mindre kaotisk enn sist. Så oppvarmingen gikk greit, den og så var det klar for ny start.

Jeg så det fra aller første anridning. Nå var Pop-Corn mer i rute. Bedre rytme og balanse og stegene satt ganske greit de også. Ingen problemer i grunnomgangen og så var de i gang med omhoppingen.

Ganske fornøyd egentlig!

Ganske fornøyd egentlig!

Tidligere har ikke Katja gjort så mye ut av omhoppinger med Poppis, men i dag var det tydelig at hun skulle forsøke å dra til litt. Ikke først og fremst ved å ri så veldig mye fortere, men forsøke å ri kortere svinger enn hun har gjort tidligere. Det gikk ganske bra, Poppis svarte greit, men var nok litt usikker på hvilket hinder han egentlig skulle hope ved et par anledninger. Dessverre falt det en bom på det aller siste hinderet, men det gjorde ingen ting. Runden hade gitt en god følelse hele veien og det var nok ikke så dumt å begynne å «trene» litt på frekkere linjer på fornuftige høyder.

Kort fortalt var både rytter og støtteapparat absolutt fornøyd med det første stevnet for Pop-Corn på nesten et halvt år og Katja er klokkeklar på at etter tre, fire nye sprangtreninger med Poppis vil hun starte høyere!

Posted in Stevner and tagged , , , , , .