Innendørssesong du liksom!

Yr var klar i sin omtale av forventet vær

Yr var klar i sin omtale av forventet vær

Kalender’n viser ultimo oktober og vi er sånn sett godt inne i den såkalte innendørssesongen. For når nettene blir lange og den berømte kulda er i ferd med å sette inn, beveger hestesporten her i Norge seg fra baner med himmelen som tak til innendørsarenaer av ulike format.

…og sånn sett godt inne i denne såkalte innendørssesongen var forrige helg avsatt til oppmøte på D-stevne inne i Indre Østfold, eller Askim som noen velger å kalle akkurat denne delen av landet.

«Stevnet foregår innendørs, og det blir oppvarming inne i puljer. Max 8 i hver pulje, max 10 min….» er et sitat hentet fra prop’en og det stemte jo, men … la oss aller først få detaljene på plass. For på lørdag var Plan A å starte med tre hester!!!

Men en aldri så liten punktering – eller hva det nå enn var som satt høyre bakhjul på hestebilen ut av funksjon – gjorde at vi måtte legge om til Plan B og gå for trekkbil og henger istedet og «bare» to hester fikk være med, Pop-Corn og Carla. På søndag var planen å gjenta antall hester, men å bytte ut Carla med Bagatell.

Så en kjapp tur innom Yr.no for en værmessig oppdatering. Hva hadde vi vi vente i løpet av helgen? Hmmm….. Høst,ja…. Definitivt. Temperatur på mellom èn og tre grader, overskyet med god sjanse for nedbør og en fin og sur nordavind som skulle klokke inn på ca sju sekundmeter. Stillongs og regntøy altså!

Så var vi på plass. En smule etter skjema, men det pleier jo å gå bra. Så også denne gang, men litt hektisk ble det selvfølgelig. Da vi nærmet oss Askim begynte det å regne og det holdt ikke opp selv om vi lastet hestene av bilen for oppsaling. Så da sto vi der, da, mens regnet falt i takt med temperaturen og sloss med bløtt seletøy og i overkant våkne hester. At en av dem ikke er eldre enn seks år og sånn sett som unghest å regne – og oppførte seg som en – gjorde ikke akkurat saken bedre… eller varmere. Uansett… sakte men sikkert fikk begge hestene på seg alt utstyret og vi var klare.

Yr fikk rett....

Yr fikk rett….

Det vil si, Katja var klar til å gå banen mens støtteapparatet fikk låne hver sin hest og tasset rundt omkring utenfor ridehuset. Både så smått for å få i gang hestesystemet og ikke minst for å holde varmen sjæl … for selvsagt lå både stillongser og regntøy igjen hjemme. Kan jo ikke få med seg alt heller!

Stevner tar jo litt tid, så Katja fikk ikke gått banen sånn helt umiddebart, men støtteapparatet fikk definitivt ruslet rundt i omegnen med hestene. Tydelig var det også at kvikksølvet fortsatt var på vei nedover for nedbøren ble fastere i formen, joda, vi snakker sludd. …og stillongsene var dypt savnet. Men der kom Katja ruslende og fikk låne en av hestene. Første hest ut var Pop-Corn og Katja svingte seg opp og var klar for første oppvarmingspulje. Fruen slo følge med henne innendørs, mens undertegnede fortsatte ruslingen utenfor med Carla og hadde definitivt ingen føling med såkalt oppvarming, verken lokal eller global. Sluddværet var helt tydelig på vei inn gjennom dunjakka.

Etter noe som føltes som en goooood stund ute i sluddværet kom Fruen ut for å holde Carla mens jeg løp inn for å filme. Ekvipasjen Katja/Pop-Corn var straks klare for avgang. En kjapp joggetur og jeg var under tak! Skal vel ikke påstå at varmen slo i mot meg da jeg kom innafor, men taket holdt hvertfall sludd og regn borte. Jeg var … innendørs!

En sprangrunde tar jo ikke så lang tid – selv om det blir omhopping – så etter rundt regnet halvannet  minutt hadde ekvipasjen satt en dobbel nullrunde og sporenstreks var jeg utendørs igjen uten at dunjakka hadde rukket å tørke noe særlig på den tiden.

Heldigvis ikke like bløtt overalt

Heldigvis ikke like bløtt overalt

Utenfor hilste værgudene meg med fortsatt høstvær. Ingen forandring der heller i løpet av det siste halvannet minuttet, og dermed var det bare å smøre seg inn med den berømte tålmodigheten igjen for på nytt å skritte rundt ridehuset med to hester. Sånn kjapt oppe i huet hadde jeg beregnet at det måtte være ca 45 minutter igjen til Katja skulle inn igjen med neste ekvipasje. Det stemte ganske bra så sånn ca 45 nye, våte og kalde minutter seinere var det på nytt klart for Katja og denne gang Carla. Mens ekvipasjen og den andre halvdelen av støtteapparatet trakk innendørs for oppvarming fortsatte jeg traskingen ute i naturen. Muck-bootsa lå selvfølgelig igjen i den halte hestebilen og fottøyet jeg hadde på meg hadde forlengst gitt opp kampen mot vann og søle.

Men der kom Fruen ut igjen og det betød at hun overtok Pop-Corn mens jeg kunne gå inn å filme! Dessverre medførte litt kluss på vekslingssiden at det ikke ble noen omhopping denne gang så etter, tja…. 59 sekunder eller no’ sånn var jeg ute igjen. Nå var det bare å håpe på at Pop-Corns feilfrie opptreden ville medføre plassering og premieutdeling slik at jeg nok en gang kunne få noen sekunder under tak.

Joda, det holdt. Poppis ble nummer fire, han, og inn på premieutdeling bar det. Deilig! …og premieutdelingen var nok den seansen som tok mest tid her inne i ridehuset. Tror faktisk jeg holdt med under tak i opptil flere minutter! Ikke nok til å få dunjakka tørr, men nok til å rekke en lynkjapp tur innom kafeteriaen for å kjøpe en varm kopp kaffe å holde rundt!

Men hestene brydde seg ikke så mye om været

Men hestene brydde seg ikke så mye om været

…og så var vi ferdige. Det vil si…. ikke helt. For hestene skulle jo ha av alt utstyret og inn på henger’n. Det går jo ikke av seg sjæl det heller, men med bilen på tomgang og varmen på fullt var det helt greit å kaste alt bløtt tøy inn baki og synke ned i et oppvarmet førersete og ratte jernhesten i retning Våler igjen.

Innendørssesong du liksom!

 

Posted in Lange Tøyler and tagged , , , , , .