INM Hønefoss 2014

Alle de store passer på den ene lille!

Alle de store passer på den ene lille!

Tredje NM-deltakelse av tre mulige i år; innendørs-NM på Hønefoss – og både ekvipasje og støtteapparatet var klare!

Etter å ha vist fin formstigning de siste startene etter en periode med stang-ut, hadde vi visse forhåpninger om et brukbart NM. Det er en bråte detaljer som må på plass og mye som skal klaffe for at alt går veien, men målet var hvertfall å ri en god nok første avdeling på lørdag til å få ri andre avdeling første del på søndag. Dette resultatet ville medføre en såkalt ‘all time high’ og alt utover dette så vi på som en ren bonus.

Fredag
Så med campingvogn og hestebil preppet og lastet med alt nødvendig utstyr rullet vi inn på Hønefoss og Ringerike ridesenter en god halvtime før den obligatoriske vet.sjekken. En vet.sjekk Broad Way passerte med glans. Så gjaldt det å få installert ponnien i stallen og de tobeinte i campingvogna for deretter å vente på start i fredagens oppvarmingsklasse i MB.

…og et godt stykke ut på kvelden satt ekvipasjen en helt grei feilfri runde i MB. Katja var ikke hundre prosent fornøyd, men Bobby virket fin og hoppet bra han. Vi var så klare som det går an å bli.

Pølse i lompe utgjorde kveldens gourmet-middag og lenge etter at mørket hadde senket seg steg snorkelydene opp fra campingvogn og videre opp i den himmelen hvis regntunge skyer etterhvert hadde gitt plass for en og annen stjerne.

Frokost må vite!

Frokost må vite!

Lørdag
Lørdagsmorgenen ble stort sett tilbragt horisontalt i campingvogna bare avbrutt av en liten tur innom stallen for å fôre. Men da urverket dro seg mot halv elleve var det på tide å gni søvnen ut av øynene og finne fram frokosten, Lions frokostblanding, et ‘tips’ vi mottok for en måneds tid siden. 😉

Så tror jeg nesten ikke at jeg gidder å si noe mer enn at i tiden fram mot start er det mye venting kombinert med skritteturer med ponnien, møkking, fôring, spising, slappe av og etterhvert nærmer det seg start.

Da er det på tide at både rytter og støtteapparat rusler ned til stallen og begynner de siste, viktige forberedelsene. Ponnien skal børstes og pusses til den store gullmedalje slik at den skinner om kapp med sola. Heldigvis hadde ikke Bobby funnet de største hestepærene og rullet seg i dem, så han var faktisk ganske ren og pen i pelsen. Så mens støtteapparatet fikk ponnien «redy to go» fikk Katja på seg støvler, hjelm og vest og gjorde de siste forberedelser før alle sammen beveget seg ned mot arenaen.

Selv om mesteparten av den store utebanen var okkupert av ymse hestetransporter, var det fortsatt god nok plass til å varme opp på. …og ekvipasjen satte igang. Først i skritt, deretter i trav og til slutt litt gallopp, på begge hender. Etterhvert var det klart for å entre oppvarmingsbanen og med en god og muskelvarm ponni tok det ikke lang tid før de første hoppene satt.

Bobby virket våken og klar for oppgaven, stegene traff og så vidt jeg kunne se så dette bra ut. Bobby hoppet faktisk veldig godt og med den rette svevkurven. Esben så fornøyd ut han også og så var vi klare for start.

Det var høye hindere som ventet på ekvipasjen der de skrittet inn i hallen mens jeg sprintet opp på galleriet for å filme. Bommene lå på 120cm (MA) og det var mye svinger å holde styr på. Katja fikk startsignalet og så var hun i gang.

Broad Way hviler seg

Broad Way hviler seg

Dette så veldig bra ut, for Bobby fortsatte der han hadde sluppet på oppvarminga, med spenstige sprang, god balanse og fint tempo. Auda! Der falt det en bom, men fortsatt var det fin flyt og èn bom ned var å leve med. Men så skjedde det. Etter en vrien ridevei inn mot en kombinasjon kom ekvipasjen litt ut av det (mista kontakten med GPS’en som Esben kalte det) og det ble en stopp. Det så ut som om hinderet kom litt brått på Broad Way og så var det gjort. Katja kom på igjen og nå gikk det fint; både kombinasjonen og resten av banen, men runden var dessverre delvis ødelagt. Om ikke resultatmessig, så hvertfall humørmessig. Det var ikke akkurat en smørblid Katja som hoppet av Bobby etter endt dyst, men etter en liten stund i tenkeboksen gikk det litt bedre og humøret steg noen hakk.

Det ble totalt elleve feil. Åtte hinderfeil og tre for overskreden tid. Men ekvipasjen var gjennom og klar for morgendagens utfordringer i andre avdeling.

Kvelden ble avsluttet sammen med stort sett hele resten av fredrikstad-gjengen på Salt og Pepper, en helt grei restaurant midt i Hønefoss.

Søndag
Ny dag, nye muligheter, og i dag måtte vi opp ved hanegal. Stevnet dro i gang klokka åtte og første NM-runde var forventet å starte klokka ti. Toerne altså. …og det tok jo sin tid. 🙂

Nå er det like før!

Nå er det like før!

Banen i dag var av det utfordrende slaget. Teknisk krevende med en hel bråte vanskelige avstander og linjer. …og høye hinder selvsagt. Bommene lå på 120cm, minst! og her var det kombinasjon, tre-kombinasjon og en gigantisk trippelbar. Helt klart litt å bryne seg på for noen og enhver.

Etterhvert dro det seg nå til og med start nummer …. åtte var det vel, ble det nok en gang lett oppvarming på utebanen før vi ble ropt inn på oppvarmingen. Igjen var det en strålende Broad Way som viste seg fram. Var han ikke enda bedre enn i går da? Joda, dette så virkelig bra ut, og Katja var veldig fornøyd med ponnien under oppvarmingen. Nå var det om å gjøre å ta med seg denne følelsen inn på banen også og finne fram alt ekvipasjen hadde trent på gjennom mange, mange sprangtimer og egentrening i flere år. Nå skulle det sitte!

Så var det klart. Katja ble ropt opp og sammen med Bobby skrittet de den korte veien inn i ridehuset der NM-banen ventet. Det var trangt om plassen på galleriet, men jeg fikk da albuet meg fram til en helt grei plass og med videokameraet på REC satte Katja i gang.

Det var satt en ganske knapp maksimaltid så Katja dro igang med godt tempo allerede inn mot det første hinderet. De var i gang. …og sammen gjorde de jobben. Rytmen stemte, balansen var der og tempoet var akkurat passe. Ikke for fort slik at hoppene ble flate; ikke så sakte at makstiden var i fare. Perfekt!

Bobby og Katja i svevet!

Bobby og Katja i svevet!

De to første hinderne var historie og neste utfordring var en vrien kombinasjon. En touch på a-hinderet, men bommen ble liggende og over b-hideret var det god klaring. Neste store utfordring var en veldig vanskelig linje inn mot en rekk og tre korte steg til neste hinder, en stor oxer. Men med fullt fokus og i perfekt balanse traff Broad Way klokkerent på begge hinderne og bommene ble liggende.

Hva med den gigantiske trippebaren da? Bred og høy var den, men det var ikke noe problem. Bobby fløy over og var umiddelbart klar for neste utfordring. Den siste linja besto av en trekombinasjon etterfulgt av nok en stooor oxer etter en ny vanskelig avstand. Katja klinket til og Broad Way fortsatte å fly. Rekk-oxer-rekk med ett steg imellom og det var mye luft mellom høver og bommer. Bommene lå. Ett hinder igjen og fortsatt feilfritt….

Det ble et klokkerent treff på siste hinder også og til vill jubel fra undertegnede føk de over mållinja innenfor makstiden!

YESSSSS!!! En kanon runde! Feilfritt i MA på NM! Gjett om Katja var glad!?!!

Nå ble det spennende… Katja sto fortsatt med elleve feil fra lørdagens runde, men med denne strålende nullrunden ville hun klatre på resultatlisten. Ville det være nok til å gå til finaleomgangen? Det kunne faktisk holde… med litt flaks…. eller…?

Den ene etter den andre ekvipasjen red og det ble ikke så veldig mange feilfrie. Dette kunne faktisk gå…

Jaddda! Da alle ekvipasjer var gjennom var resultatet klart. Med elleve feilpoeng holdt det faktisk til finale! …og fra nå av var alt ren bonus!

Ny oppvarming og mens Katja og Broad Way varmet gjorde banemannskapet banen enda litt vanskeligere ved å gjøre hinderne enda høyere og bredere; MA+5 eller 125cm – minst – for å si det enkelt.

MA+5 - Her er det nok å pusle med!

MA+5 – Her er det nok å pusle med!

Så var det klart igjen. Jeg kikket ned på Katja og Bobby som nok en gang entret banen. Jeg kikket ned på hinderne også og så at de var STORE og HØYE. 125cm er ikke småtterier og når sant skal sies har ekvipasjen aldri vært gjennom en bane av dette kaliberet. Jeg vet ikke hvor nervøs Katja var, men jeg…. tja, la oss si det sånn at det nok var helt greit med bildestabilisator på videokameraet!

Men etter ca 64 sekunder var det skrevet ny historie. Katja og Broad Way gjorde en fantastisk innsats og kom gjennom banen med stil. OK, det falt tre bommer, men ekvipasjen var gjennom etter en strålende runde. Rivene var ikke av det grove slaget heller, nærmest for touch å regne og Katja var overfornøyd med både sin egen og Bobbys innsats.

De var gjennom! De hadde fullført et NM med stil og et resultat som lå godt over forventet! Målet og drømmen som ble meislet ut sommeren for snart fire og et halvt år siden da vi sto på Stall Brevig med Tanja i Son var nå blitt en realitet! Det er vi veldig stolte av!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Posted in Stevner and tagged , , , , , , , .